Forstå testkjøringer i rotorbalansering

Enheter

Bærbart balanse- og vibrasjonsanalyseapparat Balanset-1A

$2,358.31

Deler

Vibrasjonssensor.

$107.47

Deler

Optisk sensor (lasertakometer)

$148.07

Enheter

Balanset-4.

$8,123.32

Deler

Magnetisk stativ Insize-60-kgf.

$54.93

Deler

Reflekterende tape.

$11.94

Enheter

Dynamisk balanseringsenhet "Balanset-1A" OEM

$2,071.73

Definisjon: Hva er en testkjøring?

A prøvekjøring (også kalt prøvekjøring) er en kontrollert drift av en maskin med den angitte balanseringshastigheten med det formål å samle inn vibrasjonsdata underveis balansering prosedyre. I sammenheng med påvirkningskoeffisientmetoden, refererer en testkjøring spesifikt til maskinens drift etter en prøvevekt har blitt festet for å måle systemets dynamiske respons.

Testkjøringer er viktige trinn i feltbalansering, ettersom de gir de empiriske dataene som trengs for å beregne presise korreksjonsvekter uten å kreve teoretisk modellering av rotorsystemet.

Formål: Hvorfor er testkjøringer nødvendige?

Testkjøringer tjener flere kritiske funksjoner i balanseringsprosessen:

• Datainnsamling: Hver testkjøring gir et øyeblikksbilde av maskinens vibrasjonstilstand, og registrerer både amplitude- og faseinformasjon ved målepunktene.
• Systemkarakterisering: Ved å sammenligne den første kjøringen med prøvevektkjøringen kan vi bestemme hvordan rotorsystemet reagerer på en kjent ubalanse, som er grunnlaget for beregningen av påvirkningskoeffisienten.
• Validering: Den siste testkjøringen etter montering av korreksjonsvekter bekrefter at balanseringsprosedyren har vært vellykket og at vibrasjonen er redusert til akseptable nivåer.
• Sikkerhetsverifisering: Hver kjøring lar teknikeren bekrefte at maskinen fungerer trygt og at vibrasjonsnivåene er innenfor akseptable grenser før de går videre til neste trinn.

Typer testkjøringer i en balanseringsprosedyre

En typisk balanseringsprosedyre for ett plan involverer minst tre distinkte testkjøringer:

1. Innledende kjøring (grunnlinjekjøring)

Dette er den første kjøringen som utføres på den ubalanserte maskinen i sin opprinnelige tilstand. Teknikeren registrerer den første vibrasjonsvektoren – både amplituden (vanligvis i mm/s eller mils) og fasevinkelen (i grader i forhold til et referansemerke). Disse dataene representerer vibrasjonssignaturen til den opprinnelige ubalanse.

2. Prøvevektløp

Etter å ha festet en kjent prøvevekt på et bestemt vinkelpunkt, kjøres maskinen igjen med samme hastighet og under de samme forholdene. Den nye vibrasjonsvektoren måles og registreres. Endringen mellom den første kjøringen og prøvekjøringen (beregnet som en vektordifferanse) avslører påvirkningskoeffisienten – hvor mye vibrasjon som genereres per enhet ubalanse på det stedet.

3. Verifiseringskjøring (sluttkjøring)

Etter den beregnede korreksjonsvekt har blitt permanent installert, utføres en siste testkjøring for å bekrefte at vibrasjonen er redusert til et akseptabelt nivå. Hvis den gjenværende vibrasjonen fortsatt er for høy, kan det være nødvendig med en ekstra trimbalanse-iterasjon.

Ekstra kjøringer for balansering av flere plan

For balansering i to eller flere plan kreves det ytterligere prøvevektkjøringer – én for hvert korreksjonsplan. Hver prøvevekt testes uavhengig for å bygge et komplett sett med påvirkningskoeffisienter som beskriver rotorens dynamiske oppførsel.

Data samlet inn under en testkjøring

Under hver testkjøring samles følgende data systematisk inn ved hjelp av vibrasjonsanalyse instrumenter:

• Vibrasjonsamplitude: Størrelsen på vibrasjonen ved målepunktene, vanligvis målt i hastighet (mm/s eller in/s) eller forskyvning (mikron eller mils).
• Fasevinkel: Tidsforholdet mellom vibrasjonssignalet og en referansepuls én gang per omdreining fra en turteller eller nøkkelfase. Fase er kritisk for å bestemme vinkelplasseringen til korreksjonsvekten.
• Rotasjonshastighet: Bekreftet for å sikre at alle kjøringer utføres med samme hastighet for konsistens.
• Driftsforhold: Temperatur, belastning og andre parametere noteres for å sikre repeterbarhet.

Sikkerhetshensyn under testkjøringer

Sikkerhet er avgjørende når man utfører testkjøringer, spesielt med prøvevekter festet:

• Sikker vektfeste: Kontroller at prøvevekten er godt festet og ikke kan løsne under rotasjon. Bruk passende festemidler, klemmer eller magneter som er klassifisert for sentrifugalkreftene som er involvert.
• Vibrasjonsovervåking: Overvåk vibrasjonsnivåene kontinuerlig under kjøringen. Hvis vibrasjonen overstiger sikkerhetsgrensene, må du umiddelbart slå av maskinen.
• Personellsikkerhet: Sørg for at alt personell holder en sikker avstand fra roterende maskineri under testkjøringen.
• Beskyttende barrierer: Om nødvendig, monter vern eller barrierer for å holde inne komponenter som kan løsne under høy vibrasjon.
• Nødstopp: Sørg for at en nødstoppknapp er lett tilgjengelig, og sørg for at alt personell vet hvor den er plassert.
• Gradvis akselerasjon: Få maskinen gradvis opp til balanseringshastighet, og overvåk vibrasjonene gjennom hele oppstarten for å oppdage eventuelle avvik tidlig.

Beste praksis for konsistente resultater

For å sikre nøyaktige og repeterbare testdata:

• Konsekvente driftsforhold: Alle testkjøringer skal utføres med nøyaktig samme hastighet, temperatur og belastningsforhold. Selv små variasjoner kan føre til feil.
• Termisk stabilisering: La maskinen oppnå termisk likevekt før data samles inn. Vibrasjon kan endre seg betydelig etter hvert som lagrene og rotoren varmes opp.
• Flere målinger: Ta flere målinger under hver testkjøring og beregn gjennomsnittet av dem for å redusere effekten av tilfeldig støy og forbigående forstyrrelser.
• Dokumenter alt: Registrer alle parametere for hver kjøring, inkludert vektmengder, vinkelposisjoner, sensorplasseringer og miljøforhold. Denne dokumentasjonen er uvurderlig hvis feilsøking er nødvendig senere.

Ved å følge en disiplinert tilnærming til testkjøringer kan balanseringsteknikere oppnå svært nøyaktige resultater og minimere antall iterasjoner som kreves for å bringe en maskin i akseptabel balanse.

← Tilbake til hovedindeksen