ISO 10816-1 Standard og instrumentell implementering av vibrasjonsdiagnostikk ved bruk av Balanset-1A-systemet

Sammendrag

Denne rapporten presenterer en omfattende analyse av internasjonale reguleringskrav for vibrasjonsforhold for industrielt utstyr definert i ISO 10816-1 og dens avledede standarder. Dokumentet gjennomgår utviklingen av standardiseringen fra ISO 2372 til den nåværende ISO 20816, forklarer den fysiske betydningen av de målte parametrene og beskriver metodikken for å evaluere alvorlighetsgraden av vibrasjonsforhold. Spesiell oppmerksomhet er gitt til den praktiske implementeringen av disse reglene ved hjelp av det bærbare balanserings- og diagnosesystemet Balanset-1A. Rapporten inneholder en detaljert beskrivelse av instrumentets tekniske egenskaper, algoritmer for dets drift i vibrometer- og balanseringsmodus, og metodiske retningslinjer for utførelse av målinger for å sikre samsvar med pålitelighets- og sikkerhetskriterier for roterende maskiner.

Kapittel 1. Teoretiske grunnlag for vibrasjonsdiagnostikk og utviklingen av standardisering

1.1. Vibrasjonens fysiske egenskaper og valg av måleparametere

Vibrasjon, som diagnostisk parameter, er den mest informative indikatoren på den dynamiske tilstanden til et mekanisk system. I motsetning til temperatur eller trykk, som er integrerte indikatorer og ofte reagerer på feil med en forsinkelse, bærer vibrasjonssignalet informasjon om kreftene som virker inne i mekanismen i sanntid.

ISO 10816-1-standarden er, i likhet med sine forgjengere, basert på måling av vibrasjonshastighet. Dette valget er ikke tilfeldig, men følger av skadens energiske natur. Vibrasjonshastigheten er direkte proporsjonal med den oscillerende massens kinetiske energi og dermed også med utmattingsspenningene som oppstår i maskinens komponenter.

Vibrasjonsdiagnostikk bruker tre hovedparametere, hver med sitt eget anvendelsesområde:

Vibrasjonsforskyvning (Forskyvning): Svingningsamplituden målt i mikrometer (µm). Denne parameteren er avgjørende for maskiner med lav hastighet og for å evaluere klaringer i glidelagre, hvor det er viktig å forhindre kontakt mellom rotor og stator. I sammenheng med ISO 10816-1 har forskyvning begrenset bruk, fordi selv små forskyvninger ved høye frekvenser kan generere ødeleggende krefter.

Vibrasjonshastighet (hastighet): Overflatepunktets hastighet målt i millimeter per sekund (mm/s). Dette er en universell parameter for frekvensområdet fra 10 til 1000 Hz, som dekker de viktigste mekaniske feilene: ubalanse, feiljustering og løshet. ISO 10816 bruker vibrasjonshastighet som det primære vurderingskriteriet.

Vibrasjonsakselerasjon (akselerasjon): Endringshastigheten for vibrasjonshastigheten målt i meter per sekund i kvadrat (m/s²) eller i g-enheter. Akselerasjon karakteriserer treghetskrefter og er mest følsom for høyfrekvente prosesser (fra 1000 Hz og oppover), for eksempel tidlige feil i rullelager eller problemer med tannhjulene.

ISO 10816-1 fokuserer på bredbåndsvibrasjon i området 10–1000 Hz. Dette betyr at instrumentet må integrere energien fra alle svingninger innenfor dette båndet og gi ut en enkelt verdi – kvadratisk gjennomsnittsverdien (RMS). Det er berettiget å bruke RMS i stedet for toppverdi, fordi RMS karakteriserer den totale effekten av svingningsprosessen over tid, noe som er mer relevant for å evaluere termisk og utmattingspåvirkning på mekanismen.

1.2. Historisk kontekst: Fra ISO 2372 til ISO 20816

For å forstå dagens krav må man analysere deres historiske utvikling.

ISO 2372 (1974): Den første globale standarden som innførte klassifisering av maskiner etter effekt. Den definerte maskin klasser (klasse I – klasse IV) og evalueringssoner (A, B, C, D). Selv om den ble offisielt trukket tilbake i 1995, er terminologien og logikken i denne standarden fortsatt mye brukt i ingeniørpraksis.

ISO 10816-1 (1995): Denne standarden erstattet ISO 2372 og ISO 3945. Den viktigste nyheten var en klarere skille mellom kravene avhengig av fundamenttype (stivt kontra fleksibelt). Standarden ble et “paraplydokument” som definerer generelle prinsipper (del 1), mens spesifikke grenseverdier for ulike maskintyper ble flyttet til påfølgende deler (del 2 – dampturbiner, del 3 – industrimaskiner, del 4 – gassturbiner osv.).

ISO 20816-1 (2016): Den moderne versjonen av standarden. ISO 20816 kombinerer 10816-serien (vibrasjon av ikke-roterende deler) og 7919-serien (vibrasjon av roterende aksler). Dette er et logisk skritt, fordi fullstendig vurdering av kritisk utstyr krever analyse av begge parametrene. For de fleste industrielle maskiner for allmenn bruk (vifter, pumper), hvor tilgang til akselen er vanskelig, er imidlertid metodikken basert på husmålinger introdusert i ISO 10816 fortsatt dominerende.

Denne rapporten fokuserer på ISO 10816-1 og ISO 10816-3, fordi disse dokumentene er de viktigste arbeidsverktøyene for omtrent 90% industrielt utstyr som diagnostiseres med bærbare instrumenter som Balanset-1A.

Kapittel 2. Detaljert analyse av ISO 10816-1-metodikken

2.1. Omfang og begrensninger

ISO 10816-1 gjelder for vibrasjonsmålinger utført på ikke-roterende deler av maskiner (lagerhus, føtter, støtterammer). Standarden gjelder ikke for vibrasjoner forårsaket av akustisk støy og dekker ikke stempelmaskiner (disse dekkes av ISO 10816-6) som genererer spesifikke treghetskrefter på grunn av deres driftsprinsipp.

Et viktig aspekt er at standarden regulerer målinger på stedet – under reelle driftsforhold, ikke bare på en testbenk. Dette betyr at grensene tar hensyn til påvirkningen fra det reelle fundamentet, rørforbindelser og driftsbelastningsforhold.

2.2. Klassifisering av utstyr

Et sentralt element i metodikken er inndelingen av alle maskiner i klasser. Å anvende klasse IV-grenser på en klasse I-maskin kan føre til at en ingeniør overser en farlig tilstand, mens det motsatte kan føre til uberettigede nedstengninger av utstyr som er i god stand.

I henhold til vedlegg B i ISO 10816-1 er maskiner delt inn i følgende kategorier:

Tabell 2.1. Maskinklassifisering i henhold til ISO 10816-1

Klasse	Beskrivelse	Typiske maskiner	Fundamentstype
Klasse I	Enkelte deler av motorer og maskiner, strukturelt koblet til aggregatet. Små maskiner.	Elektriske motorer opp til 15 kW. Små pumper, hjelpedrev.	Alle
Klasse II	Mellomstore maskiner uten spesielle fundamenter.	Elektriske motorer 15–75 kW. Motorer opptil 300 kW på fast understell. Pumper, vifter.	Vanligvis stiv
Klasse III	Store primære drivverk og andre store maskiner med roterende masser.	Turbiner, generatorer, høyeffektspumper (>75 kW).	Stiv
Klasse IV	Store primære drivverk og andre store maskiner med roterende masser.	Turbogeneratorer, gassturbiner (>10 MW).	Fleksibel

Problemet med å identifisere fundamenttype (stivt vs. fleksibelt):

Standarden definerer et fundament som stivt hvis den første naturlige frekvensen til “maskin-fundament”-systemet ligger over hovedeksitasjonsfrekvensen (rotasjonsfrekvensen). Et fundament er fleksibelt hvis dets naturlige frekvens ligger under rotasjonsfrekvensen.

I praksis betyr dette:

• En maskin som er boltet fast til et massivt betonggulv i en fabrikk, tilhører vanligvis en klasse med et stivt fundament.
• En maskin montert på vibrasjonsisolatorer (fjærer, gummiputer) eller på en lett stålramme (for eksempel en overbygning) tilhører en klasse med fleksibelt fundament.

Denne forskjellen er avgjørende fordi en maskin på et fleksibelt fundament kan vibrere med høyere amplitude uten å skape farlige interne spenninger. Derfor er grensene for klasse IV høyere enn for klasse III.

2.3. Vibrasjonsvurderingssoner

I stedet for en binær “god/dårlig”-vurdering tilbyr standarden en skala med fire soner som støtter tilstandsbasert vedlikehold.

Sone A (Bra): Vibrasjonsnivå for nyinstallerte maskiner. Dette er referanseverdien som skal oppnås etter installasjon eller større overhaling.

Sone B (Tilfredsstillende): Maskiner som er egnet for ubegrenset langvarig drift. Vibrasjonsnivået er høyere enn ideelt, men utgjør ingen trussel for påliteligheten.

Sone C (utilfredsstillende): Maskiner som ikke er egnet for langvarig kontinuerlig drift. Vibrasjonen når et nivå hvor akselerert nedbrytning av komponenter (lager, tetninger) begynner. Drift er mulig i en begrenset periode under økt overvåking frem til neste planlagte vedlikehold.

Sone D (uakseptabelt): Vibrasjonsnivåer som kan forårsake katastrofale feil. Umiddelbar nedstengning er nødvendig.

2.4. Grenseverdier for vibrasjon

Tabellen nedenfor oppsummerer grenseverdiene for RMS-vibrasjonshastighet (mm/s) i henhold til vedlegg B i ISO 10816-1. Disse verdiene er empiriske og fungerer som retningslinjer hvis produsentens spesifikasjoner ikke er tilgjengelige.

Tabell 2.2. Grenser for vibrasjonssoner (ISO 10816-1 vedlegg B)

Soneavgrensning	Klasse I (mm/s)	Klasse II (mm/s)	Klasse III (mm/s)	Klasse IV (mm/s)
A / B	0.71	1.12	1.80	2.80
B / C	1.80	2.80	4.50	7.10
C / D	4.50	7.10	11.20	18.00

Analytisk tolkning. Tenk på verdien 4,5 mm/s. For små maskiner (klasse I) er dette grensen for nødtilstand (C/D), som krever nedstengning. For mellomstore maskiner (klasse II) er dette midten av sonen “krever oppmerksomhet”. For store maskiner på et stivt fundament (klasse III) er dette bare grensen mellom sonene “tilfredsstillende” og “utilfredsstillende”. For maskiner på et fleksibelt fundament (klasse IV) er dette et normalt vibrasjonsnivå under drift (sone B).

Denne utviklingen viser risikoen ved å bruke universelle grenser. En ingeniør som bruker regelen “4,5 mm/s er dårlig” for alle maskiner, kan enten overse feilen på en liten pumpe eller avvise en stor turbokompressor uten grunn.

Kapittel 3. Spesifikasjoner for industrielle maskiner: ISO 10816-3

Mens ISO 10816-1 definerer det generelle rammeverket, er de fleste industrielle enheter (pumper, vifter, kompressorer over 15 kW) i praksis underlagt den mer spesifikke delen 3 av standarden (ISO 10816-3). Det er viktig å forstå forskjellen, fordi Balanset-1A ofte brukes til å balansere vifter og pumper som omfattes av denne delen.

3.1. Maskingrupper i ISO 10816-3

I motsetning til de fire klassene i del 1, deler del 3 maskiner inn i to hovedgrupper:

Gruppe 1: Store maskiner med nominell effekt over 300 kW. Denne gruppen omfatter også elektriske maskiner med akselhøyde over 315 mm.

Gruppe 2: Mellomstore maskiner med nominell effekt fra 15 kW til 300 kW. Denne gruppen omfatter elektriske maskiner med akselhøyde fra 160 mm til 315 mm.

3.2. Vibrasjonsgrenser i ISO 10816-3

Grensene her avhenger også av fundamenttypen (stiv/fleksibel).

Tabell 3.1. Vibrasjonsgrenser i henhold til ISO 10816-3 (RMS, mm/s)

Tilstand (sone)	Gruppe 1 (>300 kW) Stiv	Gruppe 1 (>300 kW) Fleksibel	Gruppe 2 (15–300 kW) Stiv	Gruppe 2 (15–300 kW) Fleksibel
A (Ny)	< 2,3	< 3,5	< 1,4	< 2,3
B (Langvarig drift)	2,3 – 4,5	3,5 – 7,1	1,4 – 2,8	2,3 – 4,5
C (Begrenset drift)	4,5 – 7,1	7,1 – 11,0	2,8 – 4,5	4,5 – 7,1
D (Skade)	> 7.1	> 11,0	> 4.5	> 7.1

Datasyntese. En sammenligning av tabellene i ISO 10816-1 og ISO 10816-3 viser at ISO 10816-3 stiller strengere krav til maskiner med middels effekt (gruppe 2) på stive fundamenter. Grensen for sone D er satt til 4,5 mm/s, som sammenfaller med grensen for klasse I i del 1. Dette bekrefter trenden mot strengere grenser for moderne, raskere og lettere utstyr. Når du bruker Balanset-1A til å diagnostisere en 45 kW vifte på et betonggulv, bør du fokusere på kolonnen “Gruppe 2 / Stivt” i denne tabellen, hvor overgangen til nødsone skjer ved 4,5 mm/s.

Kapittel 4. Maskinvarearkitektur for Balanset-1A-systemet

For å implementere kravene i ISO 10816/20816 trenger du et instrument som gir nøyaktige og repeterbare målinger og som samsvarer med de nødvendige frekvensområdene. Balanset-1A-systemet utviklet av Vibromera er en integrert løsning som kombinerer funksjonene til en tokanals vibrasjonsanalysator og et feltbalanseringsinstrument.

4.1. Målekanaler og sensorer

Balanset-1A-systemet har to uavhengige vibrasjonsmålekanaler (X1 og X2), som gjør det mulig å utføre samtidige målinger på to punkter eller i to plan.

Sensortype. Systemet bruker akselerometre (vibrasjonstransdusere som måler akselerasjon). Dette er den moderne industristandarden fordi akselerometre gir høy pålitelighet, bredt frekvensområde og god linearitet.

Signalintegrasjon. Fordi ISO 10816 krever evaluering av vibrasjonshastighet (mm/s), integreres signalet fra akselerometrene i maskinvare eller programvare. Dette er et kritisk trinn i signalbehandlingen, og kvaliteten på analog-til-digital-omformeren spiller en avgjørende rolle.

Måleområde. Instrumentet måler vibrasjonshastighet (RMS) i området fra 0,05 til 100 mm/s. Dette området dekker alle ISO 10816-evalueringssoner (fra sone A 45 mm/s).

4.2. Frekvensegenskaper og nøyaktighet

De metrologiske egenskapene til Balanset-1A oppfyller fullt ut kravene i standarden.

Frekvensområde. Den grunnleggende versjonen av instrumentet opererer i båndet 5 Hz – 550 Hz.

Den nedre grensen på 5 Hz (300 o/min) overgår til og med standardkravet i ISO 10816 på 10 Hz og støtter diagnostikk av maskiner med lav hastighet. Den øvre grensen på 550 Hz dekker opp til den 11. harmoniske for maskiner med en rotasjonsfrekvens på 3000 o/min (50 Hz), noe som er tilstrekkelig for å oppdage ubalansering (1×), feiljustering (2×, 3×) og løshet. Frekvensområdet kan valgfritt utvides til 1000 Hz, noe som fullt ut dekker standardkravene.

Amplitudenøyaktighet. Amplitudemålefeilen er ±5% av full skala. For operasjonelle overvåkingsoppgaver, hvor sonegrensene varierer med hundrevis av prosent, er denne nøyaktigheten mer enn tilstrekkelig.

Fase nøyaktighet. Instrumentet måler fasevinkelen med en nøyaktighet på ±1 grad. Selv om fase ikke er regulert av ISO 10816, er den avgjørende viktig for neste trinn – balansering.

4.3. Turtellerkanal

Settet inneholder en lasertakometer (optisk sensor) som har to funksjoner:

• Måler rotorhastighet (RPM) fra 150 til 60 000 o/min (i noen versjoner opptil 100 000 o/min). Dette gjør det mulig å identifisere om vibrasjonen er synkron med rotasjonsfrekvensen (1×) eller asynkron.
• Genererer et referansefasesignal (fasemerke) for synkron gjennomsnittsberegning og beregning av korreksjonsmassevinkler under balansering.

4.4. Tilkoblinger og utforming

Standardpakken inneholder sensorkabler på 4 meter (valgfritt 10 meter). Dette øker sikkerheten under målinger på stedet. Lange kabler gjør at operatøren kan holde seg på sikker avstand fra roterende maskindeler, noe som oppfyller industrielle sikkerhetskrav for arbeid med roterende utstyr.

Kapittel 5. Målemetodikk og ISO 10816-evaluering ved bruk av Balanset-1A

Dette kapittelet beskriver en trinnvis algoritme for bruk av Balanset-1A-instrumentet til å utføre vibrasjonsvurderinger.

5.1. Forberedelse til målinger

Identifiser maskinen. Bestem maskinens klasse (i henhold til kapittel 2 og 3 i denne rapporten). For eksempel tilhører en “45 kW vifte på vibrasjonsisolatorer” gruppe 2 (ISO 10816-3) med fleksibelt fundament.

Programvareinstallasjon. Installer Balanset-1A-drivere og programvare fra den medfølgende USB-stasjonen. Koble grensesnittsenheten til USB-porten på den bærbare datamaskinen.

Monter sensorene.

• Installer sensorer på lagerhusene. Ikke monter dem på tynne deksler.
• Bruk magnetiske baser. Sørg for at magneten sitter godt fast på overflaten. Maling eller rust under magneten fungerer som en demper og reduserer høyfrekvente målinger.
• Oppretthold ortogonalitet: utfør målinger i vertikal (V), horisontal (H) og aksial (A) retning. Balanset-1A har to kanaler, slik at du for eksempel kan måle V og H samtidig på én støtte.

5.2. Vibrometermodus (F5)

Balanset-1A-programvaren har en dedikert modus for ISO 10816-evaluering.

• Kjør programmet.
• Trykk F5 (eller klikk på “F5 – Vibrometer”-knappen i grensesnittet). Et flerkanals vibrometer-vindu åpnes.
• Trykk F9 (Kjør) for å starte datainnsamlingen.

Indikatoranalyse.

• RMS (totalt): Instrumentet viser total RMS-vibrasjonshastighet (V1s, V2s). Dette er verdien du sammenligner med standardens tabellerte grenser.
• 1× Vibrasjon: Instrumentet ekstraherer vibrasjonsamplituden ved rotasjonsfrekvensen.

Hvis RMS-verdien er høy (sone C/D), men 1×-komponenten er lav, er problemet ikke ubalansert. Det kan være en lagerfeil, kavitasjon (for en pumpe) eller elektromagnetiske problemer. Hvis RMS er nær 1×-verdien (for eksempel RMS = 10 mm/s, 1× = 9,8 mm/s), dominerer ubalansen, og balansering vil redusere vibrasjonen med omtrent 95%.

5.3. Spektralanalyse (FFT)

Hvis den totale vibrasjonen overskrider grensen (sone C eller D), må du identifisere årsaken. F5-modusen har en fane for diagrammer.

Spekter. Spekteret viser amplitude mot frekvens.

• En dominerende topp ved 1× (rotasjonsfrekvens) indikerer ubalanse.
• Toppverdier på 2× og 3× indikerer feiljustering eller løshet.
• Høyfrekvent “støy” eller en skog av harmoniske svingninger indikerer defekter i rullelager.
• Bladfrekvensen (antall blader × omdreininger per minutt) indikerer aerodynamiske problemer i en vifte eller hydrauliske problemer i en pumpe.

Balanset-1A tilbyr disse visualiseringene, som gjør det fra en enkel “overholdelsesmåler” til et fullverdig diagnostisk verktøy.

Kapittel 6. Balansering som korreksjonsmetode: Praktisk bruk av Balanset-1A

Når diagnostikk (basert på 1× dominans i spekteret) indikerer ubalanse som hovedårsaken til overskridelse av ISO 10816-grensen, er neste trinn balansering. Balanset-1A implementerer påvirkningskoeffisientmetoden (tre-kjøring-metoden).

6.1. Balanseringsteori

Ubalans oppstår når rotorens tyngdepunkt ikke sammenfaller med rotasjonsaksen. Dette forårsaker en sentrifugalkraft. F = m · r · ω² som genererer vibrasjon ved rotasjonsfrekvens. Målet med balansering er å legge til en korreksjonsmasse (vekt) som produserer en kraft som er like stor og motsatt i retning som ubalanseringskraften.

6.2. Prosedyre for balansering i ett plan

Bruk denne fremgangsmåten for smale rotorer (vifter, remskiver, skiver).

Oppsett.

• Monter vibrasjonssensoren (kanal 1) vinkelrett på rotasjonsaksen.
• Sett opp lasertakometeret og plasser ett refleksbåndmerke på rotoren.
• I programmet velger du F2 – Single Plane.

Kjør 0 – Innledende.

• Start rotoren. Trykk på F9. Instrumentet måler den innledende vibrasjonen (amplitude og fase).
• Eksempel: 8,5 mm/s ved 120°.

Løp 1 – Prøvevekt.

• Stopp rotoren.
• Fest en prøvevekt med kjent masse (for eksempel 10 g) på et vilkårlig sted.
• Start rotoren. Trykk F9. Instrumentet registrerer endringen i vibrasjonsvektoren.
• Eksempel: 5,2 mm/s ved 160°.

Beregning og korreksjon.

• Programmet beregner automatisk massen og vinkelen til korreksjonsvekten.
• For eksempel kan instrumentet gi følgende instruksjon: “Legg til 15 g i en vinkel på 45° fra prøvevektsposisjonen.”
• Balanset-funksjonene støtter delte vekter: hvis du ikke kan plassere vekten på det beregnede stedet, deler programmet den opp i to vekter for montering, for eksempel på vifteblader.

Kjøring 2 – Verifisering.

• Installer den beregnede korreksjonsvekten (fjern prøvevekten hvis programmet krever det).
• Start rotoren og sørg for at restvibrasjonen har sunket til sone A eller B i henhold til ISO 10816 (for eksempel under 2,8 mm/s).

6.3. Balansering i to plan

Lange rotorer (aksler, knustromler) krever dynamisk balansering i to korreksjonsplan. Prosedyren er lik, men krever to vibrasjonssensorer (X1, X2) og tre kjøringer (Initial, Trial weight in Plane 1, Trial weight in Plane 2). Bruk F3-modus for denne prosedyren.

Kapittel 7. Praktiske scenarier og tolkning (casestudier)

Scenario 1: Industriell avtrekksvifte (45 kW)

Kontekst. Viften er montert på et tak på fjærbaserte vibrasjonsdempere.

Klassifisering. ISO 10816-3, gruppe 2, fleksibelt fundament.

Måling. Balanset-1A i F5-modus viser RMS = 6,8 mm/s.

Analyse.

• I henhold til tabell 3.1 er B/C-grensen for “fleksibel” 4,5 mm/s, og C/D-grensen er 7,1 mm/s.

Konklusjon. Viften opererer i sone C (begrenset drift) og nærmer seg nødsone D.

Diagnostikk. Spekteret viser en sterk 1×-topp.

Handling. Balansering er nødvendig. Etter balansering med Balanset-1A sank vibrasjonsnivået til 1,2 mm/s (sone A). Feilen ble forhindret.

Scenario 2: Kjelepumpe (200 kW)

Kontekst. Pumpen er fast montert på et massivt betongfundament.

Klassifisering. ISO 10816-3, gruppe 2, stivt fundament.

Måling. Balanset-1A viser RMS = 5,0 mm/s.

Analyse.

• I henhold til tabell 3.1 er C/D-grensen for “Stiv” 4,5 mm/s.

Konklusjon. Pumpen opererer i sone D (nødsituasjon). En verdi på 5,0 mm/s er allerede uakseptabel for stiv montering.

Diagnostikk. Spekteret viser en rekke harmoniske og et høyt støynivå. 1×-toppen er lav.

Handling. Balansering vil ikke hjelpe. Problemet ligger sannsynligvis i lagrene eller kavitasjon. Pumpen må stoppes for mekanisk inspeksjon.

Kapittel 8. Konklusjon

ISO 10816-1 og den spesialiserte delen 3 danner et grunnleggende fundament for å sikre påliteligheten til industrielt utstyr. Overgangen fra subjektiv oppfatning til kvantitativ vurdering av vibrasjonshastighet (RMS, mm/s) gjør det mulig for ingeniører å klassifisere maskinens tilstand objektivt og planlegge vedlikehold basert på den faktiske tilstanden.

Instrumentell implementering av disse standardene ved hjelp av Balanset-1A-systemet har vist seg å være effektivt. Instrumentet gir metrologisk nøyaktige målinger i området 5–550 Hz (som fullt ut dekker standardkravene for de fleste maskiner) og tilbyr den funksjonaliteten som kreves for å identifisere årsakene til økt vibrasjon (spektralanalyse) og eliminere dem (balansering).

For driftsbedrifter er implementering av regelmessig overvåking basert på ISO 10816-metodikken og instrumenter som Balanset-1A en direkte investering i å redusere driftskostnadene. Evnen til å skille mellom sone B og sone C bidrar til å unngå både for tidlige reparasjoner av maskiner i god stand og katastrofale feil forårsaket av at kritiske vibrasjonsnivåer ignoreres.

Slutt på rapporten