ISO 18436-2: Tilstandsovervåking og diagnostikk av maskiner – Krav til kvalifikasjon og vurdering av personell – Del 2: Overvåking og diagnostikk av vibrasjonstilstand

Sammendrag

ISO 18436-2 er den globalt anerkjente standarden for opplæring, kvalifisering og sertifisering av fagfolk innen vibrasjonsanalyse. Den sikrer at personell som utfører vibrasjonsmålinger og -analyser av maskiner har den nødvendige kunnskapen og ferdighetene til å gjøre dette på en kompetent måte. Standarden definerer et sertifiseringssystem med fire kategorier, der hver kategori representerer et gradvis høyere ekspertisenivå, fra en grunnleggende datainnsamler til en ekspertdiagnostiker og programleder. Den gir et klart og verifiserbart rammeverk for arbeidsgivere for å vurdere analytikernes kompetanse og for enkeltpersoner for å fremme karrieren sin.

Innholdsfortegnelse (konseptuell struktur)

Standarden er strukturert for å gi en tydelig vei for faglig utvikling, og spesifiserer ansvar, nødvendig kunnskap, opplæring og erfaring for hvert sertifiseringsnivå:

1. 1. Kategori I: Datainnsamler

   Dette er den grunnleggende sertifiseringen på inngangsnivå for personell som er nye innen vibrasjonsovervåking. Standarden definerer rollen til en kategori I-person som noen som er kvalifisert til å utføre grunnleggende, enkanals vibrasjonsmålinger i henhold til en forhåndsbestemt rute. Deres primære ansvarsområder inkluderer: å betjene en bærbar datainnsamler, korrekt identifisere målepunkter på en maskin som definert av ruten, og riktig montering av sensoren (f.eks. magnet eller probe) for å innhente rene, repeterbare data. De er opplært til å gjenkjenne dårlig datakvalitet på grunn av sensor- eller kabelproblemer og for å bekrefte at de innsamlede dataene er innenfor forventede områder. En nøkkelferdighet er evnen til å sammenligne enkle bredbåndsvibrasjonsavlesninger mot forhåndsinnstilte alarmnivåer (f.eks. de fra ISO 10816) for å avgjøre om en maskins tilstand er "Normal" eller krever ytterligere undersøkelser. Selv om de ikke forventes å utføre diagnostikk, er de frontlinjene i et CBM-program, ansvarlige for å samle inn de høykvalitets, konsistente dataene som all påfølgende analyse avhenger av.

2. 2. Kategori II: Vibrasjonsanalytiker

   Denne sertifiseringen regnes som bransjestandarden for en profesjonell vibrasjonsanalytiker. En kategori II-analytiker har et betydelig dypere kunnskaps- og ferdighetsnivå enn en kategori I-tekniker. De er ikke bare kvalifisert til å samle inn data, men også til å utføre detaljert analyse og diagnostikk på et bredt spekter av vanlige maskiner. Deres ansvar inkluderer å velge riktig måleteknikk og sensor for en gitt oppgave, sette opp datainnsamleren med de riktige parameterne (Fmax, oppløsning, gjennomsnittsberegning) og analysere enkeltkanals vibrasjonsanalyse. FFT spektre, tidsbølgeformer, og fase målinger. En nøkkelkompetanse for kategori II er evnen til å diagnostisere vanlige maskinfeil som f.eks. ubalanse, feiljustering, mekanisk løshet, rulleelement lagerfeil, og grunnleggende girproblemer. De forventes også å kunne utføre grunnleggende ettplansbalansering av rotorer i felten.

3. 3. Kategori III: Senior vibrasjonsanalytiker

   En kategori III-sertifisert analytiker er anerkjent som en seniortekniker og en leder i et tilstandsovervåkingsteam. Denne avanserte sertifiseringen krever dyp teoretisk kunnskap og omfattende praktisk erfaring. En kategori III-analytiker er ansvarlig for å diagnostisere hele spekteret av komplekse maskinfeil, inkludert problemer med aksellager, fleksible rotorer, resonans og komplekse girsystemer. De er dyktige i avanserte diagnostiske teknikker som tokanals FFT analyse, Frekvensresponsfunksjon (FRF) målinger (bumptester), og Driftsavbøyningsform (ODS) analyse. Utover diagnostikk innebærer rollen deres ofte programledelsesansvar, som å etablere og administrere et tilstandsovervåkingsprogram, sette alarmgrenser og analysekriterier, og gi teknisk veiledning, opplæring og mentorskap til kategori I- og II-personell. De fungerer som en viktig teknisk ressurs for komplekse og kritiske maskinproblemer.

4. 4. Kategori IV: Master i vibrasjonsanalytiker

   Dette er det høyeste sertifiseringsnivået, og representerer toppen av ekspertise innen maskindiagnostikk. En kategori IV-analytiker er en anerkjent leder og innovatør innen feltet. De har en dyp og grunnleggende forståelse av de teoretiske prinsippene for vibrasjon, signalbehandling og rotordynamikk. Ansvaret deres går langt utover rutinemessig diagnostikk; de er i stand til å utvikle og validere nye diagnostiske teknikker, diagnostisere de mest komplekse og subtile maskinproblemene og forstå de intrikate matematiske forholdene mellom signalbehandlingsparametere (f.eks. effektene av forskjellige vindusfunksjoner). De er eksperter på avanserte diagnostiske verktøy som modal analyse og endelig elementanalyse (FEA). En kategori IV-analytiker fungerer vanligvis som den ultimate tekniske autoriteten for et konsernomfattende tilstandsovervåkingsprogram, veileder analytikere på alle andre nivåer og gir strategisk retning for anvendelsen av diagnostiske teknologier.

5. 5. Kvalifikasjons- og eksamenskrav:

   For å sikre et standardisert kompetansenivå, legger denne siste delen av standarden frem de strenge forutsetningene for sertifisering på hvert nivå. For hver av de fire kategoriene spesifiserer den minimumsvarigheten av formell klasseromsopplæring (f.eks. 38 timer for kategori II) og, kritisk, minimum antall måneder med verifiserbar, praktisk erfaring i feltet (f.eks. 18 måneder for kategori II). Kravene er progressive, noe som betyr at en kandidat må oppfylle opplærings- og erfaringskravene for hvert lavere nivå før de går videre til det neste. Standarden definerer også strukturen til selve sertifiseringseksamenene, og spesifiserer antall flervalgsspørsmål for hver kategori, eksamensvarigheten og minimumspoengsummen som kreves for å bestå. Denne strenge kombinasjonen av obligatorisk opplæring, praktisk erfaring og en standardisert eksamen sikrer at en ISO-sertifisert analytiker har et dokumentert og pålitelig nivå av ferdigheter og kunnskap.

Nøkkelbegreper

• Standardisert kompetanse: Hovedformålet med standarden er å skape en ensartet, global referanse for hva en vibrasjonsanalytiker bør vite og kunne gjøre på ulike nivåer i karrieren.
• Progressiv ferdighetssti: Systemet med fire kategorier gir en tydelig veiledning for enkeltpersoner, som viser dem hva de trenger å lære og erfare for å gå fra nybegynner til ekspert.
• Separasjon av opplæring og sertifisering: Selv om opplæring er påkrevd, fokuserer standarden på *sertifiserings*prosessen, som innebærer å bestå en streng eksamen for å bevise kompetanse. Opplæringsorganene forbereder kandidatene, mens vurderingsorganene gjennomfører eksamenene.
• Global anerkjennelse: Sertifisering i henhold til ISO 18436-2 er anerkjent over hele verden og er ofte et krav for jobber innen pålitelighetsteknikk og prediktivt vedlikehold.

← Tilbake til hovedindeksen