Forståelse av vibrasjonsalvorlighetsgrad

Definisjon: Hva er vibrasjonsalvorlighetsgrad?

Vibrasjonsalvorlighetsgrad er en generisk betegnelse for en enkelt, samlet verdi som brukes til å karakterisere en maskins tilstand basert på dens vibrasjonsnivå. I stedet for å se på et komplekst spektrum, kondenserer en alvorlighetsmåling maskinens tilstand til ett enkelt tall. Denne verdien kan deretter sammenlignes med standardiserte diagrammer for raskt å avgjøre om maskinen kjører problemfritt, krever overvåking eller er i fare for å svikte. Målet med en alvorlighetsmåling er å gi en enkel, pålitelig og universell indikator på en maskins dynamiske stress og tilstand.

Standarden for måling: RMS-hastighet

Gjennom flere tiår med forskning og praksis har bransjen fastslått at den beste parameteren for å måle vibrasjonsgraden på de fleste vanlige roterende maskiner er RMS-hastighet (rotmiddelkvadrathastighet)Dette er fordi:

• Den destruktive energien i vibrasjon er nærmest knyttet til hastighet.
• Et gitt hastighetsnivå tilsvarer et konsistent alvorlighetsnivå på tvers av et bredt spekter av maskintyper og hastigheter.

Av denne grunn bruker internasjonale standarder som ISO 20816-serien RMS-hastighet (målt i mm/s eller in/s) som grunnlag for sine evalueringskriteriene.

ISO 20816-diagrammer for vibrasjonsalvorlighet

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) har utviklet en rekke standarder for å klassifisere maskiners tilstand. ISO 20816 Standarden (som erstattet den eldre ISO 10816) er det mest brukte rammeverket. Den inneholder vibrasjonsalvorlighetsdiagrammer som brukes globalt som referanse for aksepttesting og rutinemessig tilstandsovervåking.

Kjernekonseptet bak standarden er å:

1. Klassifiser maskinen: Maskiner grupperes i forskjellige klasser basert på størrelse, type og fundament (f.eks. «Gruppe 1» for store turbiner, «Gruppe 2» for mellomstore pumper og motorer).
2. Mål RMS-hastighet: Bredbånds-RMS-hastighet måles på maskinens lagerhus i horisontal, vertikal og aksial retning.
3. Sammenlign med diagrammet: Den høyeste målte verdien sammenlignes med diagrammet for den maskinklassen.

De fire alvorlighetssonene

ISO-diagrammene deler maskineriets tilstand inn i fire forskjellige soner:

• Sone A (Grønn): Vibrasjonene i nylig idriftsatte maskiner vil normalt falle innenfor denne sonen. Representerer en veldig jevn og sunn tilstand.
• Sone B (gul): Angir en tilstand som er akseptabel for ubegrenset langvarig drift. Dette er det normale driftsområdet for de fleste maskiner.
• Sone C (oransje): Vibrasjonsnivåene anses som utilfredsstillende for langvarig kontinuerlig drift. Maskiner i denne sonen bør overvåkes nøye, og vedlikehold bør planlegges for å finne og korrigere den underliggende årsaken til den økte vibrasjonen.
• Sone D (rød): Vibrasjonsverdiene anses å være av tilstrekkelig alvorlighetsgrad til å forårsake skade på maskinen. Maskiner som opererer i denne sonen er i en kritisk tilstand og kan kreve umiddelbar avstengning.

Bruk av vibrasjonsalvorlighetsgrad i et prediktivt vedlikeholdsprogram

Diagrammer over vibrasjonsalvorlighetsgrad er en hjørnestein i prediktivt vedlikehold. Ved å ta regelmessige, månedlige avlesninger av den totale RMS-hastigheten på en maskin og plotte trenden, kan vedlikeholdsteam:

• Raskt screene eiendeler: Identifiser enkelt hvilke maskiner i et anlegg som er i god stand og hvilke som krever ytterligere oppmerksomhet.
• Gi en tidlig advarsel: En trend med økende vibrasjon som beveger seg fra sone B til sone C gir et tidlig varsel om et problem som er under utvikling.
• Begrunn vedlikeholdstiltak: De tydelige, standardiserte sonene gir et objektivt grunnlag for å anbefale vedlikeholdsarbeid. Det er mye enklere å rettferdiggjøre en reparasjon når du kan vise at en maskin har havnet i området «Utilfredsstillende» (sone C) eller «Skade» (sone D).

Selv om en detaljert spektralanalyse er nødvendig for å finne *rotårsaken* til et problem, er den enkle målingen av vibrasjonsalvorlighetsgrad det viktigste første trinnet som forteller deg *at* et problem eksisterer.

← Tilbake til hovedindeksen