Forstå balanseringsmaskinen

1. Definisjon: Hva er en balanseringsmaskin?

A Balanseringsmaskin (også kjent som en verkstedbalanseringsenhet) er et spesialisert utstyr designet for å måle ubalanse i en Rotor som har blitt fjernet fra hovedmaskinen. Den fungerer ved å snurre rotoren i et kalibrert fjæringssystem og måle den resulterende vibrasjonen eller kraften. Fra disse målingene beregner den mengden og plasseringen av ubalansen, slik at en operatør kan gjøre presise korrigeringer.

Balanseringsmaskiner er viktige for å produsere nye rotorer og for å utføre høypresisjonsbalansering på rotorer som har blitt tatt ut av drift for reparasjon.

2. Viktige komponenter i en balanseringsmaskin

En typisk balanseringsmaskin består av flere nøkkelkomponenter:

• Seng/Base: Et stivt, tungt fundament som gir stabilitet og hindrer at eksterne vibrasjoner påvirker målingene.
• Fjæringssystem (sokkeler): Et sett med to støtter som holder rotoren. Disse støttene er utformet for å være svært stive i én retning, men fleksible i en annen, slik at rotoren kan vibrere fritt i måleretningen.
• Sensorer: Transdusere (ligner på akselerometre eller hastighetssensorer) er montert på fjæringen for å måle vibrasjonen forårsaket av ubalansen.
• Drivsystem: En elektrisk motor med rem- eller endedrift som roterer rotoren med en konstant, kontrollert hastighet.
• Rotasjonsreferansesensor: En sensor (ofte et reflekterende bånd som leser fotoøye) som gir en puls én gang per omdreining, som brukes til å bestemme fase vinkelen (plasseringen) til ubalansen.
• Instrumentering: En datamaskin- eller mikroprosessorbasert konsoll som behandler signalene fra sensorene, utfører balanseberegninger og viser resultatene (ubalansemengde og vinkel) for operatøren.

3. Hardbærende vs. mykbærende maskiner

Balanseringsmaskiner klassifiseres vanligvis i to typer basert på deres fjæringssystem:

a) Hardlagerbalanseringsmaskin

Fjæringen er veldig stiv, og maskinen måler *kraften* som skapes av ubalansen. Resonansfrekvensen til rotor-fjæringssystemet er mye høyere enn balanseringshastigheten. Disse maskinene er permanent kalibrert og kan måle et bredt spekter av rotorer uten å trenge en spesifikk kalibreringskjøring for hver enkelt. De er den vanligste typen som brukes i moderne industrielle balanseringsverksteder på grunn av sin hastighet og allsidighet.

b) Balanseringsmaskin med myke lagre

Fjæringen er svært fleksibel, og maskinen måler *forskyvningen* (vibrasjonen) forårsaket av ubalansen. Resonansfrekvensen til rotor-fjæringssystemet er mye lavere enn balanseringshastigheten. Disse maskinene er ekstremt følsomme, men krever en kalibreringskjøring med en kjent prøvevekt for hver spesifikke rotortype som balanseres. De brukes ofte til svært små eller lette rotorer.

4. Balanseringsmaskin vs. Feltbalansering

• Balanseringsmaskin (butikkbalansering): Rotoren tas ut av monteringen og balanseres som en enkelt komponent. Dette gir svært høy presisjon og er ideelt for nye eller ombygde rotorer. Det sikrer at selve komponenten er balansert med en liten toleranse.
• Feltbalansering: Rotoren er balansert mens den er montert i sine egne lagre og under sine egne driftsforhold. Denne metoden korrigerer for hele rotorens *enhet*, inkludert faktorer som kiler, koblinger og driftsmessige påvirkninger. Den brukes til å korrigere ubalanse på maskiner som allerede er i drift uten behov for større demontering.

Begge metodene er verdifulle. En rotor blir vanligvis verkstedbalansert når den produseres eller repareres, og kan deretter kreve en endelig «trim»-balanse i felten for å ta hensyn til monterings- og driftseffekter.

← Tilbake til hovedindeksen