Forstå oljeanalyse (tribologi)

1. Definisjon: Hva er oljeanalyse?

Oljeanalyse (også kjent som tribologi) er en proaktiv vedlikeholds- og tilstandsovervåkingsteknikk som involverer laboratorieanalyse av et smøremiddel' egenskaper, suspenderte forurensninger og slitasjeavfall. En liten oljeprøve tas fra en maskin og sendes til et laboratorium, som utfører en rekke tester for å gi en detaljert rapport om tilstanden til både oljen og maskinen den smører.

Prinsippet er at oljen er maskinens «livsnerve». Akkurat som en blodprøve kan avsløre mye om menneskers helse, kan en oljeanalyserapport gi svært tidlig varsel om utvikling av mekaniske feil og forurensningsproblemer.

Oljeanalyse er svært supplementært til vibrasjonsanalyse; hver teknologi kan ofte bekrefte den andres funn og oppdage problemer som den andre kanskje overser.

2. De tre søylene i oljeanalyse

En omfattende oljeanalyserapport fokuserer vanligvis på tre hovedområder:

a) Væskeegenskaper (oljehelse)

Denne delen av analysen vurderer selve smøremiddelets tilstand for å avgjøre om det fortsatt er egnet for bruk. Viktige tester inkluderer:

• Viskositet: Den viktigste egenskapen til et smøremiddel. En endring i viskositet kan indikere oljenedbrytning, forurensning med feil olje eller fortynning av drivstoff.
• Syretall (AN) / Basetall (BN): AN måler nivået av sure biprodukter fra oksidasjon. BN måler reservealkaliniteten i motoroljer, som er nødvendig for å nøytralisere syrer. Disse testene bestemmer oljens gjenværende levetid.
• Oksidasjon og nitrering: Måler den kjemiske nedbrytningen av oljen på grunn av varme- og lufteksponering.

b) Forurensning (forurensningsanalyse)

Denne delen identifiserer tilstedeværelsen av skadelige forurensninger som kan akselerere slitasje og forringe oljen.

• Partikkelantall: Måler den generelle renheten til oljen i henhold til ISO 4406-renslighetskoder. Et høyt partikkeltall er en viktig årsak til slitasje fra slipemidler.
• Vanninnhold: Vann er en svært ødeleggende forurensning som fremmer rust, korrosjon og oljenedbrytning. Det måles ofte i deler per million (PPM).
• Silisium (smuss): Tilstedeværelsen av silikon er en klar indikator på inntrengning av smuss eller sand, ofte fra en lekk pakning eller dårlig luftfiltrering.

– Kjølevæske/glykol: Tilstedeværelsen av elementer som natrium og kalium kan indikere en kjølevæskelekkasje i oljen, noe som er en svært alvorlig tilstand.

c) Analyse av slitasjeavfall (maskintilstand)

Dette er den viktigste delen av analysen for prediktivt vedlikehold. Den innebærer å identifisere og kvantifisere de mikroskopiske metallpartiklene som har slitt seg av interne maskinkomponenter.

• Elementspektroskopi (ICP eller XRF): Denne testen måler konsentrasjonen (i PPM) av forskjellige metalliske elementer. Hvert element peker mot en spesifikk komponent. For eksempel:
  • Jern (Fe): Indikerer slitasje på gir, aksler eller hus.
  • Kobber (Cu): Indikerer slitasje på bronsebur, foringer eller messingkjølere.
  • Krom (Cr): Indikerer slitasje på stempelringer eller rullelagre.
  • Bly (Pb) og tinn (Sn): Indikerer slitasje på aksellagrene.

Ved å følge nivåene av disse slitemetallene over tid, kan en plutselig økning gi et veldig tidlig varsel om at en komponent begynner å svikte, ofte lenge før det blir oppdagelig på andre måter.

4. Viktigheten av riktig prøvetaking

Hele verdien av oljeanalyse avhenger av å få en ren, representativ prøve. Prøver bør tas fra en spenningsførende oljeledning mens maskinen er i gang, fra et punkt som ligger oppstrøms for eventuelle filtre. Dette sikrer at prøven gjenspeiler den sanne tilstanden til oljen som sirkulerer i maskinen.

← Tilbake til hovedindeksen