Hva er en korreksjonsvekt i rotorbalansering? • Bærbar balanseringsenhet, vibrasjonsanalysator "Balanset" for dynamisk balansering av knusere, vifter, mulchere, skruer på skurtreskere, aksler, sentrifuger, turbiner og mange andre rotorer Hva er en korreksjonsvekt i rotorbalansering? • Bærbar balanseringsenhet, vibrasjonsanalysator "Balanset" for dynamisk balansering av knusere, vifter, mulchere, skruer på skurtreskere, aksler, sentrifuger, turbiner og mange andre rotorer

Forståelse av korreksjonsvekter

1. Definisjon: Hva er en korreksjonsvekt?

A Korreksjonsvekt, også kjent som en balansevekt eller balansebob, er den spesifikke massen som legges til eller fjernes fra en Rotor å korrigere en ubalanseHele målet med balansering Prosessen er å beregne den nøyaktige vektmengden og den nøyaktige vinkelposisjonen for å bruke denne korreksjonen.

Korrigeringen gjøres innenfor en forhåndsdefinert korreksjonsplanPåføringen av en korreksjonsvekt skaper en ny sentrifugalkraft som er lik i størrelse og direkte motsatt (180 grader) av kraften som skapes av rotorens tunge punkt, og som effektivt kansellerer den ut.

2. Korreksjonsmetoder

Det finnes to hovedfilosofier for å bruke en korreksjonsvekt:

a) Vekttillegg

Dette er den vanligste metoden, spesielt i feltbalanseringDet innebærer å legge til masse til rotorens «lyse flekk», som er 180 grader motsatt av det målte tunge punktet.

  • Sveising: Stålvekter sveises direkte på rotoren. Dette er en svært sikker og permanent metode.
  • Bolting/skruing: Ferdiglagde vekter festes med bolter eller skruer i gjengede hull. Dette er vanlig på store industrivifter og rotorer designet med spesifikke festepunkter for balansevekter.
  • Klipsvekter: Spesialdesignede klips brukes på komponenter som bilaksler og små vifter.
  • Epoksy: Tokomponent epoksysparkel er en allsidig metode for å legge til vekt, spesielt på steder der sveising eller boring ikke er mulig.

b) Vektfjerning

Denne metoden innebærer å fjerne masse fra det målte «tunge punktet» på rotoren. Den er svært vanlig i produksjonsbalanseringsmiljøer fordi den er rask og ikke krever et lager av forskjellige vekter.

  • Boring: Den vanligste fjerningsmetoden. Operatøren borer et hull med en bestemt diameter og dybde for å fjerne en presis mengde materiale. Balansetoleransediagrammer oversetter ofte en nødvendig gramkorreksjon til en tilsvarende hulldybde for en gitt borekronestørrelse.
  • Sliping: Masse fjernes ved å slipe materiale av overflaten. Dette er mindre presist enn boring, men kan være effektivt.
  • Fresing: En fresemaskin kan brukes til å fjerne en svært presis mengde materiale for høypresisjonsbalansering.

3. Beregning av korreksjonsvekten

En moderne balanseringsmaskin eller bærbar vibrasjonsanalysator automatiserer beregningen av korreksjonsvekten. Den generelle prosessen er som følger:

  1. Mål den første vibrasjonen amplitude og fase (dette forteller instrumentet hvor det tunge punktet er og hvor tungt det er).
  2. Fest en kjent «prøvevekt» i en kjent vinkel.
  3. Kjør maskinen på nytt og mål den nye amplituden og fasen.
  4. Instrumentet vet nå hvordan rotoren reagerte på en kjent ubalanse (dette er påvirkningskoeffisientDen kan deretter utføre en vektorberegning for å bestemme den nøyaktige mengden og plasseringen av den endelige korreksjonsvekten som trengs for å redusere vibrasjonen til et minimum.

Resultatet presenteres vanligvis som: «Legg til 15,3 gram ved 217 grader» eller «Bor et hull på 1/2 tomme, 8 mm dypt ved 35 grader».


← Tilbake til hovedindeksen

nb_NONB
WhatsApp