Forstå ubalanse i parforhold

1. Definisjon: Hva er ubalanse i parforhold?

Ubalanse i paret er en spesifikk tilstand for dynamisk ubalanse hvor en Rotor har to like ubalanserte masser plassert 180 grader motsatt hverandre, i to separate korreksjonsplan.

Når denne rotoren roterer, skaper de to motstående ubalansekreftene en dreiekraft, eller et «kraftpar», som prøver å vri rotoren. Dette får rotoren til å vingle eller gynge ende mot ende rundt tyngdepunktet. Et viktig kjennetegn ved ren ubalanse i et kraftpar er at tyngdepunktet ligger på rotasjonsaksen, så den er statisk balansert. Du kan plassere den på knivegger, og den vil ikke rulle til et tungt punkt.

Ubalanse i paret kan bare oppdages og måles når rotoren roterer, og kan bare korrigeres ved å plassere vekter i to forskjellige plan.

2. Visualisere ubalanse i parforholdet

Tenk deg en lang, tynn rotor. Plasser en 10-grams vekt øverst (0 grader) på venstre ende. Plasser deretter en annen 10-grams vekt nederst (180 grader) på høyre ende.

• Hvis du skulle sjekke denne rotoren for statisk balanse, det ville virke perfekt balansert fordi de to vektene kansellerer hverandre ut.
• Men så snart rotoren snurrer, prøver vekten til venstre å trekke venstre ende opp, mens vekten til høyre prøver å trekke høyre ende ned. Dette skaper en kraftig gyngebevegelse.

Denne tilstanden gir høy vibrasjon på 1X den løpehastighet, og vibrasjonsavlesningene vil være 180 grader ute av fase når man sammenligner maskinens venstre og høyre lagre.

3. Par vs. statisk vs. dynamisk ubalanse

Det er viktig å forstå forholdet mellom typene ubalanse:

• Statisk ubalanse: En enkelt «tung flekk» som forårsaker at rotorens tyngdepunkt forskyves fra rotasjonsaksen. Dette kan korrigeres med en enkelt vekt i et enkelt plan. Vibrasjonen i begge lagrene er i fase.
• Ubalanse i parforholdet: To like og motsatte tunge punkter i to forskjellige plan. Tyngdepunktet er på rotasjonsaksen. Det krever to korreksjonsvekter og kan bare oppdages dynamisk. Vibrasjon ved lagrene er 180 grader ute av fase.
• Dynamisk ubalanse: Dette er den vanligste typen ubalanse som finnes i rotorer. Det er en kombinasjon av både statisk og parvis ubalanse. Korrigering av dynamisk ubalanse krever målinger og vektplassering i minst to separate korreksjonsplan.

4. Korrigering av ubalanse i parforholdet

For å korrigere ubalanse i paret, vil balanseringsmaskinen eller analysatoren beregne størrelsen og plasseringen av to korreksjonsvekter.

• Én vekt vil bli plassert i det første korreksjonsplanet for å motvirke ubalansekraften i det planet.
• En annen vekt vil bli plassert i det andre korreksjonsplanet for å motvirke den motstående kraften i det planet.

Ved å korrigere ubalansen i to plan elimineres gyngebevegelsen, og rotoren vil rotere jevnt uten vridningskraft.

← Tilbake til hovedindeksen