Bruksanvisning for den bærbare balanseringsmaskinen "Balanset-1A"

.

.

.

.

                                                                               

.

.

.

                         

.

.

BÆRBAR BALANSERINGSMASKIN "Balanset-1A"

.

En tokanals
PC-basert dynamisk balanseringssystem

.

.

.

BRUKSANVISNING
rev. 1.56 mai 2023

.

.

                

.

.

.

.

.

.

.

.

.

2023

Estland, Narva

.

.

.
1.	OVERSIKT OVER BALANSERINGSSYSTEMET		3
2.	SPESIFIKASJON		4
3.	KOMPONENTER OG LEVERINGSSETT		5
4.	PRINSIPPER FOR BALANSE		6
5.	SIKKERHETSTILTAK		9
6.	INNSTILLINGER FOR PROGRAMVARE OG MASKINVARE		8
7.	BALANSERING PROGRAMVARE		13
.	7.1	Generelt Opprinnelig vindu................................................................. F1-Om".................................................................... F2-"Enkelt plan", F3-"To plan"..................................... F4 - "Innstillinger".............................................................. F5 - "Vibrasjonsmåler".................................................... F6 - "Rapporter". F7 - "Balansering" F8 - "Diagrammer"	13 13 15 16 17 18 18 18 18
.	7.2	Modus "Vibrasjonsmåler"	19
.	7.4	Balansering i ett plan (statisk)	27
.	7.5	Balansering i to plan (dynamisk)	38
.	7.6	"Diagrammer"-modus	49
8.	Generelle instruksjoner om betjening og vedlikehold av apparatet		55
.	Vedlegg 1 Balansering under driftsforhold		61

.

                                                           

.

.

.

.

.

.

.

Balanset-1A balanseringsenhet tilbyr enkelt- og to–fly dynamisk balansering tjenester for vifter, slipeskiver, spindler, knusere, pumper og andre roterende maskiner.

.

Balanset-1A inkluderer to vibrasjonssensorer (akselerometre), laserfasesensor (turteller), 2-kanals USB-grensesnittenhet med forforsterkere, integratorer og ADC-modul samt Windows-basert balanseringsprogramvare.

Balanset-1A krever bærbar PC eller annen Windows-kompatibel PC (WinXP...Win11, 32 eller 64bit).

Balanseringsprogramvaren gir automatisk riktig balanseringsløsning for balansering i ett eller to plan.  Balanset-1A er enkel å bruke for ikke-vibrasjonseksperter.

.

Alle balanseringsresultater lagres i arkivet og kan brukes til å lage rapporter.

.

Funksjoner:

Måleområde for middelkvadratverdien (RMS) av vibrasjonshastigheten, mm/sek (for 1x vibrasjon)	fra 0,02 til 100
Frekvensområdet for RMS-måling av vibrasjonshastigheten, Hz	fra 5 til 200
Antall korreksjonsplan	. 1 eller 2
Område for måling av rotasjonsfrekvens, rpm	100 - 100000
.	.
Område for vibrasjonsfasemåling, i vinkelgrader	fra 0 til 360
Feil i vibrasjonsfasemålingen, vinkelgrader	± 1
Dimensjoner (i hardt etui), cm,	39*33*13
Masse, kg	<5
Overordnede dimensjoner på vibratorsensoren, mm, maks	25*25*20
Masse av vibratorsensor, kg, maks	0.04
- Temperaturområde: fra 5 °C til 50 °C - Relativ luftfuktighet: < 85%, umettet - Uten sterkt elektrisk-magnetisk felt og sterk påvirkning .	.

.

Balanset-1A-balansereren inneholder to enkeltakse akselerometre, laser fasereferansemarkør (digital turteller), 2-kanals USB-grensesnittenhet med forforsterkere, integratorer og ADC-modul og Windows-basert balanseringsprogramvare.
.

Leveringssett

.

Beskrivelse	Antall	Merknad
USB-grensesnittenhet	1	.
Laserfasereferansemarkør (turteller)	1	.
En-akset akselerometre	2	.
Magnetisk stativ	1	.
Digitale vekter	1	.
Hardt etui for transport	1	.
"Balanset-1A". Brukerhåndbok.	1	.
Flash-disk med balanseringsprogramvare	1	.
.	.	.

                                                                 

.

Fig. 4.1. Leveringssett av "Balanset-1A"

.

Mekaniske vibrasjoner forårsaker et elektrisk signal som er proporsjonalt med vibrasjonsakselerasjonen på utgangen fra vibrasjonssensoren. Digitaliserte signaler fra ADC-modulen overføres via USB til den bærbare PC-en (5). Fasereferansemarkøren genererer pulssignalet som brukes til å beregne rotasjonsfrekvens og vibrasjonsfasevinkel.
Windows-basert programvare for balansering i ett og to plan, spektrumanalyse, diagrammer, rapporter og lagring av påvirkningskoeffisienter.

                                                                                                                                 

.

5.1. Oppmerksomhet! Ved bruk på 220 V må elsikkerhetsforskriftene overholdes. Det er ikke tillatt å reparere apparatet når det er tilkoblet 220 V.

5.2. Hvis du bruker apparatet i et område med lav kvalitet på vekselstrømforsyningen og det er stor fare for nettverksforstyrrelser, anbefales det å bruke en frittstående strømforsyning fra datamaskinens batteripakke.

Fig. 7.1. Innledende vindu i "Balanset-1A"

.

Det finnes 9 knapper i Opprinnelig vindu med navnene på funksjonene som realiseres når du klikker på dem.

.

.

.

.

.

.

.

Fig. 7.4. "Innstillinger" vindu

Endring av sensorenes følsomhetskoeffisienter er kun nødvendig ved utskifting av sensorer!
.

Hør etter!

Når du angir en følsomhetskoeffisient, skilles brøkdelen fra heltallsdelen med desimaltegnet ",".

• Gjennomsnittsberegning - antall gjennomsnittsberegninger (antall omdreininger av rotoren som dataene gjennomsnittsberegnes over for å øke nøyaktigheten)

• Takykanal# - kanal# er tachometeret tilkoblet. Som standard - 3. kanal.

• Ujevnheter - forskjellen i varighet mellom tilstøtende tachopulser, som ovenfor gir advarselen "Feil på turtelleren“

• Imperial/Metrisk - Velg enhetssystem.

Com-portnummeret tildeles automatisk.
.

  Ved å trykke på denne knappen (eller F6 funksjonstasten på tastaturet) slår på balanseringsarkivet, der du kan skrive ut en rapport med balanseringsresultatene for en bestemt mekanisme (rotor).

.

  Ved å trykke på denne knappen (eller funksjonstasten F7 på tastaturet) aktiveres balanseringsmodus i ett eller to korreksjonsplan, avhengig av hvilken målemodus som velges ved å trykke på knappene "F2-enkelt plan", "F3-to-fly".

  Ved å trykke på denne knappen (eller F8 funksjonstasten på datamaskinens tastatur) aktiverer en grafisk vibrasjonsmåler som viser de digitale verdiene for vibrasjonens amplitude og fase på en skjerm samtidig med tidsfunksjonen.

  Ved å trykke på denne knappen (eller F10 funksjonstasten på datamaskinens tastatur) fullfører programmet "Balanset-1A".
.

.

  7.2. "Vibrasjonsmåler".

  Før jeg begynte å jobbe i " Vibrasjonsmåler "-modus, installer vibrasjonssensorer på maskinen og koble dem henholdsvis til kontakter X1 og X2 på USB-grensesnittenheten. Tachosensoren skal kobles til inngang X3 på USB-grensesnittenheten.

.

.

Fig. 7.5 USB-grensesnittenhet

.

Plasser reflekterende type på overflaten av en rotor for turtallsregulering.

.

Fig. 7.6. Reflekterende type.

Anbefalinger for installasjon og konfigurering av sensorer er gitt i vedlegg 1.
.

  For å starte målingen i vibrasjonsmålermodus klikker du på knappen "F5 - Vibrasjonsmåler" i programmets startvindu (se fig. 7.1).

Vibrasjonsmåler vinduet vises (se fig. 7.7).

.

Fig. 7.7. Modus for vibrasjonsmåler. Bølge og spektrum.

                                                                                                                   

  For å starte vibrasjonsmålinger, klikk på knappen "F9 - Løp" (eller trykk på funksjonstasten F9 på tastaturet).

  Hvis Utløsermodus  Auto er avkrysset - resultatene av vibrasjonsmålingene vises med jevne mellomrom på skjermen.

  Ved samtidig måling av vibrasjoner på den første og den andre kanalen, vises vinduene under ordene "Fly 1" og "Fly 2" vil bli fylt.
.

Vibrasjonsmåling i "Vibrasjon"-modus kan også utføres med frakoblet fasevinkelsensor. I programmets startvindu vises verdien av den totale RMS-vibrasjonen (V1-er, V2-er) vil bare vises.

Det er flere innstillinger i Modus for vibrasjonsmåler

.

For å fullføre arbeidet i modusen "Vibrasjonsmåler", klikk på knappen "F10 - Avslutt" og gå tilbake til startvinduet.

.

Fig. 7.8. Modus for vibrasjonsmåler. Rotasjonshastighet Ujevnheter, 1x vibrasjonsbølgeform.

                    

  Fig. 7.9. Modus for vibrasjonsmåler. Rundown (betaversjon, ingen garanti!).                  

.

    

7.3 Balansering prosedyre

Balansering utføres for mekanismer som er i god teknisk stand og korrekt montert. I motsatt fall må mekanismen repareres, monteres i riktige lagre og fikseres før balansering. Rotoren bør rengjøres for forurensninger som kan hindre balanseringsprosedyren.

.

Før balansering må du måle vibrasjonene i vibrasjonsmålermodus (F5-knappen) for å være sikker på at vibrasjonene hovedsakelig er 1x vibrasjon.

.

Fig. 7.10. Modus for vibrasjonsmåler. Kontroll av total (V1s,V2s) og 1x (V1o,V2o) vibrasjon.

.

Hvis verdien av den samlede vibrasjonen V1s (V2s) er tilnærmet lik størrelsen på vibrasjonens

vibrasjon ved rotasjonsfrekvens (1x vibrasjon) V1o (V2o), kan det antas at hovedbidraget til vibrasjonsmekanismen betaler en ubalanse av rotoren. Hvis verdien av den totale vibrasjonen V1s (V2s) er mye høyere enn 1x vibrasjonskomponenten V1o (V2o), anbefales det å kontrollere tilstanden til en mekanisme - tilstanden til lagrene, dens montering på basen, mangelen på beite for de faste delene av rotoren under rotasjon, etc.

Du bør også være oppmerksom på stabiliteten til de målte verdiene i vibrasjonsmålermodus - vibrasjonens amplitude og fase bør ikke variere med mer enn 10-15% under måleprosessen. I motsatt fall kan det antas at mekanismen kjører i nærheten av resonansområdet. I så fall må du endre rotorens rotasjonshastighet, og hvis dette ikke er mulig, må du endre installasjonsbetingelsene for maskinen på fundamentet (for eksempel ved å sette den midlertidig på fjærstøtter).

For rotorbalansering påvirkningskoeffisient metode for balansering (3-run-metoden) bør tas.

Prøvekjøringer gjøres for å bestemme effekten av prøvemasse på vibrasjonsendring, masse og sted (vinkel) for montering av korreksjonsvekter.

Bestem først den opprinnelige vibrasjonen til en mekanisme (første start uten vekt), og sett deretter prøvevekten til det første planet og foreta den andre starten. Deretter fjerner du prøvevekten fra det første planet, setter den i et annet plan og foretar den andre starten.

Programmet beregner og viser deretter vekten og plasseringen (vinkelen) for montering av korreksjonsvektene på skjermen.

Ved balansering i et enkelt plan (statisk) er det ikke nødvendig med en ny start.

Prøvevekten settes på et vilkårlig sted på rotoren der det er praktisk, og deretter legges den faktiske radiusen inn i oppsettprogrammet.

(Posisjonsradius brukes kun til å beregne ubalansens størrelse i gram * mm). 

Viktig!

Viktig!

Etter hver testkjøring fjernes prøvemassen! Korreksjonsvekter innstilt i en vinkel beregnet fra stedet der prøvevekten ble montert. i rotorens rotasjonsretning!

Fig. 7.11. Montering av korreksjonsvekt.

.

.

.

Anbefalt!

Før dynamisk balansering utføres, anbefales det å kontrollere at den statiske ubalansen ikke er for stor. For rotorer med horisontal akse kan rotoren roteres manuelt med en vinkel på 90 grader fra gjeldende posisjon. Hvis rotoren er i statisk ubalanse, roteres den til en likevektsposisjon. Når rotoren har inntatt likevektsposisjon, er det nødvendig å plassere vekten i det øverste punktet omtrent midt på rotorens lengde. Vekten bør velges på en slik måte at rotoren ikke beveger seg i noen posisjon.

En slik forhåndsbalansering vil redusere vibrasjonsmengden ved første start av en sterkt ubalansert rotor.

Installasjon og montering av sensorer.
Vibrasjonssensoren må være installert på maskinen i det valgte målepunktet og koblet til inngang X1 på USB-grensesnittenheten.
Det finnes to monteringskonfigurasjoner
- Magneter

• Gjengebolter M4

Den optiske tachosensoren skal kobles til inngang X3 på USB-grensesnittenheten. For bruk av denne sensoren må det dessuten påføres et spesielt reflekterende merke på rotorens overflate.

Detaljerte krav til valg av plassering av sensorene og hvordan de skal festes til objektet ved balansering, er beskrevet i vedlegg 1.    
.

   

.

Fig. 7.12. “Balansering i ett plan“

.

.

For å begynne å jobbe med programmet i "Balansering i ett plan", klikker du på "F2-Enkelt plan" (eller trykk på F2-tasten på datamaskinens tastatur).

.

Klikk deretter på "F7 - Balansering" -knappen, og deretter vises Arkiv for balansering på ett plan vinduet vises, der balanseringsdataene lagres (se fig. 7.13).      

                                                                                              

  

Fig. 7.13 Vinduet for valg av balanseringsarkiv i enkeltplan.

.

      I dette vinduet må du legge inn data om navnet på rotoren (Navn på rotor), monteringssted for rotoren (Sted), toleranser for vibrasjoner og gjenværende ubalanse (Toleranse), dato for måling. Disse dataene lagres i en database. Det opprettes også en mappe Arc####, der #### er nummeret på arkivet der diagrammene, en rapportfil osv. skal lagres. Når balanseringen er fullført, genereres det en rapportfil som kan redigeres og skrives ut i det innebygde redigeringsprogrammet.

.

Når du har lagt inn de nødvendige dataene, må du klikke på "F10-OK"-knappen, og deretter vises "Balansering i ett plan" -vinduet åpnes (se fig. 7.13).

.

                                                                                                                  

                             

Fig. 7.14. Enkelt plan. Innstillinger for balansering
.

På venstre side av dette vinduet vises dataene for vibrasjonsmålingene og knappene for målekontroll "Kjør # 0", "Kjør # 1", "RunTrim".
På høyre side av dette vinduet er det tre faner

.

.

.

.

.

.

.

Den "Innstillinger for balansering" brukes til å angi balanseringsinnstillingene:

1. “Innflytelseskoeffisient” –

    • "Ny rotor" - valg av balansering av den nye rotoren, som det ikke finnes noen lagrede balanseringskoeffisienter for, og det kreves to kjøringer for å bestemme masse og installasjonsvinkel for korreksjonsvekten.

    • "Lagret koeff." - valg av rebalansering av rotoren, der det finnes lagrede balanseringskoeffisienter, og bare én kjøring er nødvendig for å bestemme vekten og monteringsvinkelen til korreksjonsvekten.

.

    2. “Forsøksvekt masse” –

     • "Prosent" - korrigerende vekt beregnes som en prosentandel av prøvevekten.

     • “Gram" - den kjente massen til forsøksvekten legges inn, og massen til korreksjonsvekten beregnes i gram eller i oz for Imperial-systemet.

        Hør etter!

        Hvis det er nødvendig å bruke "Lagret koeff." Modus for videre arbeid ved førstegangsavbalansering, prøvevektens masse må oppgis i gram eller oz, ikke i %. Vekten er inkludert i leveringspakken.

.

    3. “Metode for vektfeste”

     • "Fri posisjon" - vekter kan monteres i vilkårlige vinkelposisjoner på rotorens omkrets.

     • "Fast posisjon" - Vekten kan installeres i faste vinkelposisjoner på rotoren, for eksempel på vinger eller hull (for eksempel 12 hull - 30 grader) osv. Antall faste posisjoner må angis i det aktuelle feltet. Etter balansering vil programmet automatisk dele vekten i to deler og angi antall posisjoner som det er nødvendig å etablere de oppnådde massene på.

Fig. 7.15. Resultat-fanen. Fast posisjon for montering av korreksjonsvekt.

Z1 og Z2 - posisjonene til de installerte korrigeringsvektene, beregnet fra Z1-posisjonen i henhold til rotasjonsretningen. Z1 er posisjonen til prøvevekten som ble installert.

.

.

.

Fig. 7.16 Faste posisjoner. Polardiagram.
.

Fig. 7.18 Balansering av slipeskiven. Polardiagram.

.

.

    • Balansering av toleranse

Legge inn eller beregne toleranser for gjenværende ubalanse i g x mm (G-klasser)

    • Bruk polardiagram

Bruk polardiagram for å vise balanseringsresultater

.

Som nevnt ovenfor, "Ny rotor" balansering krever to test kjøring og minst én tFelgkjøring av balanseringsmaskinen.

.

Etter å ha installert sensorene på balanseringsrotoren og angitt innstillingsparametrene, må du slå på rotorrotasjonen, og når den når arbeidshastigheten, trykker du på "Run#0" for å starte målingene.
Den "Diagrammer" fanen åpnes i panelet til høyre, der vibrasjonens bølgeform og spektrum vises (Fig. 7.18). Nederst i fanen finnes en historikkfil der resultatene av alle starter med tidsreferanse lagres. På disken lagres denne filen i arkivmappen med navnet memo.txt.

       Hør etter!

       Før du starter målingen, er det nødvendig å slå på rotasjonen av rotoren på balanseringsmaskinen (Run#0) og kontroller at rotorhastigheten er stabil.    

     

                                                                                                                                                        

Fig. 7.19. Balansering i ett plan. Første kjøring (Run#0). Fanen Diagrammer

.

Etter at måleprosessen er fullført, kan du i Run#0 i venstre panel vises måleresultatene - rotorhastighet (RPM), RMS (Vo1) og fase (F1) for 1x vibrasjon.

Den "F5-Tilbake til kjøring#0"-knappen (eller funksjonstasten F5) brukes til å gå tilbake til Run#0-delen og om nødvendig måle vibrasjonsparametrene på nytt.

.

Før du starter målingen av vibrasjonsparametrene i avsnittet "Run#1 (Forsøksmasseplan 1)bør det installeres en prøvevekt i henhold til "Forsøksvekt masse" -feltet. (se fig. 7.10).

   Målet med å installere en prøvevekt er å evaluere hvordan rotorens vibrasjoner endres når en kjent vekt installeres på et kjent sted (vinkel). Prøvevekten må endre vibrasjonsamplituden enten 30% lavere eller høyere enn den opprinnelige amplituden eller endre fasen med 30 grader eller mer i forhold til den opprinnelige fasen.

      2. Hvis det er nødvendig å bruke "Lagret koeff." Ved avbalansering for videre arbeid må stedet (vinkelen) for montering av prøvevekten være det samme som stedet (vinkelen) for refleksmerket.     

Slå på rotasjonen av rotoren på balanseringsmaskinen igjen og kontroller at rotasjonsfrekvensen er stabil. Klikk deretter på "F7-Run#1" (eller trykk på F7-tasten på datamaskinens tastatur). "Run#1 (Forsøksmasseplan 1)" (se fig. 7.18).
Etter målingen i de tilsvarende vinduene i "Run#1 (Forsøksmasseplan 1)" vises resultatene av måling av rotorhastigheten (RPM), samt verdien av RMS-komponenten (Vо1) og fasen (F1) av 1x vibrasjon.

Samtidig er "Resultat" åpnes på høyre side av vinduet (se fig. 7.13).

Denne fanen viser resultatene av beregningen av masse og vinkel på korrigeringsvekten som må monteres på rotoren for å kompensere for ubalanse.

Ved bruk av polarkoordinatsystemet viser displayet dessuten verdien av massen (M1) og monteringsvinkelen (f1) for korreksjonsvekten.

Når det gjelder "Faste posisjoner" vises numrene på posisjonene (Zi, Zj) og prøvevektens delte masse.

.

  Fig. 7.20. Balansering i ett plan. Run#1 og balanseringsresultat.

.

.

Hvis Polargraf er kontrollert, vises et polardiagram.

.

Fig. 7.21. Resultatet av balanseringen. Polardiagram.

.

                                                  

Fig. 7.22. Resultatet av balanseringen. Vekten er delt (faste posisjoner)

Også hvis "Polargraf" ble sjekket, Polargrafen vil bli vist.   

       

                    

Fig. 7.23. Vekt fordelt på faste posisjoner. Polargraf

.

.

       Hør etter!

    1. Etter å ha fullført måleprosessen ved andre kjøring ("Run#1 (Forsøksmasseplan 1)") på balanseringsmaskinen, er det nødvendig å stoppe rotasjonen og fjerne den installerte prøvevekten. Installer (eller fjern) deretter korrigeringsvekten på rotoren i henhold til resultatfanedataene.

Hvis prøvevekten ikke ble fjernet, må du bytte til "Innstillinger for balansering" -fanen og slå på avmerkingsboksen i "La prøvevekten ligge i Plane1". Deretter bytter du tilbake til "Resultat" -fanen. Vekten og monteringsvinkelen til korreksjonsvekten beregnes automatisk på nytt.

.

    2. Vinkelposisjonen til korrigeringsvekten utføres fra installasjonsstedet for prøvevekten. Vinkelens referanseretning sammenfaller med rotorens rotasjonsretning.

.

    3. Når det gjelder "Fast posisjon" - 1^st posisjon (Z1), sammenfaller med monteringsstedet for prøvevekten. Posisjonsnummerets telleretning er i rotorens rotasjonsretning.

  4. Som standard legges korreksjonsvekten til rotoren. Dette indikeres av etiketten som er angitt i feltet "Legg til" -feltet. Hvis du fjerner vekten (for eksempel ved å bore), må du sette et merke i feltet "Slett", og deretter endres korreksjonsvektens vinkelposisjon automatisk med 180º.

.

   Etter at korreksjonsvekten er montert på balanseringsrotoren i driftsvinduet (se fig. 7.15), er det nødvendig å utføre en RunC (trim) og evaluere effektiviteten av den utførte balanseringen.

.

Hør etter!

Før du starter målingen på RunCmå du slå på rotasjonen av maskinens rotor og forsikre deg om at den har gått inn i driftsmodus (stabil rotasjonsfrekvens).

For å utføre vibrasjonsmåling i "RunC (kontroll av balansekvalitet)" (se fig. 7.15), klikker du på "F7 - RunTrim" (eller trykk på F7-tasten på tastaturet).

            Når måleprosessen er fullført, kan du i "RunC (kontroll av balansekvalitet)" i venstre panel vises resultatene av måling av rotorhastigheten (RPM), samt verdien av RMS-komponenten (Vo1) og fasen (F1) for 1x vibrasjon.

I "Resultat" vises resultatene av beregningen av massen og monteringsvinkelen til den ekstra korrigerende vekten.

.

Fig. 7.24. Balansering i ett plan. Utføre en RunTrim. Fanen Resultat

                                                                     

Denne vekten kan legges til korreksjonsvekten som allerede er montert på rotoren for å kompensere for den gjenværende ubalansen. I tillegg vises den gjenværende rotorubalansen som oppnås etter balansering i den nedre delen av dette vinduet.

Hvis mengden restvibrasjon og/eller restubalanse på den balanserte rotoren oppfyller toleransekravene som er fastsatt i den tekniske dokumentasjonen, kan balanseringsprosessen fullføres.

I motsatt fall kan balanseringsprosessen fortsette. Dette gjør det mulig å bruke metoden med suksessive tilnærminger for å korrigere eventuelle feil som kan oppstå under installasjon (fjerning) av korrigeringsvekten på en balansert rotor.

Når du fortsetter balanseringsprosessen på balanseringsrotoren, er det nødvendig å installere (fjerne) ekstra korrigerende masse, hvis parametere er angitt i avsnittet "Korreksjonsmasser og vinkler".

.

.

Den "F4-Inf.koeff" -knappen i "Resultat" (fig. 7.23) brukes til å vise og lagre koeffisientene for rotorbalansering (Influence-koeffisienter) som er beregnet ut fra resultatene av kalibreringskjøringene, i datamaskinens minne.

Når du trykker på den, vises "Påvirkningskoeffisienter (enkelt plan)" -vinduet vises på dataskjermen (se fig. 7.17), der balanseringskoeffisientene som er beregnet ut fra resultatene av kalibreringskjøringene (testkjøringene), vises. Hvis det under den etterfølgende balanseringen av denne maskinen skal brukes "Lagret koeff." modus, må disse koeffisientene lagres i datamaskinens minne.

Dette gjør du ved å klikke på "F9 - Lagre" -knappen og gå til den andre siden i "Påvirkningskoeff. arkiv. Enkelt plan."(Se fig. 7.24)

.

.

                              Fig. 7.25. Balanseringskoeffisienter i 1. plan

.

           Deretter må du skrive inn navnet på denne maskinen i feltet "Rotor" og klikk på "F2-Lagre" for å lagre de angitte dataene på datamaskinen.

Deretter kan du gå tilbake til det forrige vinduet ved å trykke på "F10-Avslutt" (eller funksjonstasten F10 på datamaskinens tastatur).      

                                                 

Fig. 7.26. "Påvirkningskoeff. arkiv". Enkelt plan. "

.

                                                          

Fig. 7.26. Balanseringsrapport.

.

                                                        

          

Lagret koeff. balansering kan utføres på en maskin der balanseringskoeffisientene allerede er bestemt og lagt inn i datamaskinens minne.

Hør etter!

Ved balansering med lagrede koeffisienter må vibrasjonssensoren og fasevinkelsensoren installeres på samme måte som ved den første balanseringen.

Innlegging av innledende data for Lagret koeff. balansering (som i tilfellet med primær("Ny rotor") balansering) begynner i "Balansering på ett plan. Innstillinger for balansering." (se fig. 7.27).

I dette tilfellet, i "Påvirkningskoeffisienter" velger du avsnittet "Lagret koeffisient" -elementet. I dette tilfellet vil den andre siden i "Påvirkningskoeff. arkiv. Enkelt plan." (se fig. 7.27), som lagrer et arkiv med de lagrede balanseringskoeffisientene.

.

.

Fig. 7.28. Balansering med lagrede innflytelseskoeffisienter i 1 plan

.

       Når du beveger deg gjennom tabellen i dette arkivet ved hjelp av kontrollknappene "►" eller "◄", kan du velge ønsket post med balanseringskoeffisienter for den maskinen som er av interesse for oss. For å bruke disse dataene i de aktuelle målingene trykker du deretter på "F2 - Velg" -knappen.

Deretter vil innholdet i alle andre vinduer i "Balansering på ett plan. Innstillinger for balansering." fylles ut automatisk.

Når du har lagt inn de første dataene, kan du begynne å måle.

                         

.

Balansering med lagrede innflytelseskoeffisienter krever bare én første kjøring og minst én testkjøring av balanseringsmaskinen.

Hør etter!

Før du starter målingen, må du slå på rotasjonen av rotoren og sørge for at rotasjonsfrekvensen er stabil.

For å utføre måling av vibrasjonsparametere i "Run#0 (Initial, ingen prøvemasse)", trykker du på "F7 - Kjør#0" (eller trykk på F7-tasten på datamaskinens tastatur).

.

   
Fig. 7.29. Balansering med lagrede påvirkningskoeffisienter i ett plan. Resultater etter én kjøring.

.

I de tilsvarende feltene i "Run#0" vises resultatene av måling av rotorhastigheten (RPM), verdien av RMS-komponenten (Vо1) og fasen (F1) for 1x vibrasjon.

Samtidig er "Resultat"-fanen viser resultatene av beregningen av massen og vinkelen til korrigeringsvekten som må monteres på rotoren for å kompensere for ubalanse.

Ved bruk av et polarkoordinatsystem viser displayet dessuten verdiene for massen og monteringsvinkelen til korreksjonsvekten.

Ved deling av korrigeringsvekten på de faste posisjonene vises tallene for posisjonene til balanseringsrotoren og vektmassen som må installeres på dem.

Videre utføres balanseringsprosessen i samsvar med anbefalingene i avsnitt 7.4.2 for primærbalansering.

                                                          

For å utføre indeksbalansering finnes det et spesielt alternativ i Balanset-1A-programmet. Når det er merket av for Eliminering av dornens eksentrisitet, vises en ekstra RunEcc-seksjon i balanseringsvinduet.

.

Fig. 7.30. Arbeidsvinduet for indeksbalansering.

.

Når du har kjørt Run # 1 (Trial mass Plane 1), vises følgende vindu

Fig. 7.31 Oppmerksomhetsvindu for indeksbalansering.
.

Etter at rotoren er installert med 180 omdreininger, må Run Ecc fullføres. Programmet vil automatisk beregne den sanne rotorubalansen uten å påvirke dornens eksentrisitet.

Før du starter arbeidet i Balansering i to plan er det nødvendig å installere vibrasjonssensorer på maskinkroppen på de valgte målepunktene og koble dem til henholdsvis inngang X1 og X2 på måleenheten.

En optisk fasevinkelsensor må kobles til inngang X3 på måleenheten. For å kunne bruke denne sensoren må det i tillegg limes et refleksbånd på den tilgjengelige rotoroverflaten på balanseringsmaskinen.

.

       Detaljerte krav til valg av monteringssted for sensorer og montering av disse på anlegget under balansering er beskrevet i vedlegg 1.

Arbeidet med programmet i "Balansering i to plan" -modus starter fra programmets hovedvindu.

Klikk på "F3-To fly" (eller trykk på F3-tasten på datamaskinens tastatur).

Videre klikker du på knappen "F7 - Balansering", hvorpå et arbeidsvindu vises på dataskjermen (se fig. 7.13), valg av arkiv for lagring av data ved balansering i to pbaner.

.

.

Fig. 7.32 Arkivvindu for balansering i to plan.

      

I dette vinduet må du legge inn dataene for den balanserte rotoren. Etter å ha trykket på "F10-OK"-knappen, vises et balanseringsvindu.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Fig. 7.33. Vindu for balansering i to plan.

.

.

      På høyre side av vinduet finner du "Innstillinger for balansering" for å angi innstillinger før balansering.

    • Påvirkningskoeffisienter

Balansering av en ny rotor eller balansering ved hjelp av lagrede påvirkningskoeffisienter (balanseringskoeffisienter)

    • Eliminering av dornens eksentrisitet

Balansering med ekstra start for å eliminere påvirkningen fra dornens eksentrisitet

    • Metode for vektfeste

Installasjon av korrigerende vekter på et vilkårlig sted på rotorens omkrets eller i en fast posisjon. Beregninger for boring ved fjerning av massen.
• "Fri posisjon" - vekter kan monteres i vilkårlige vinkelposisjoner på rotorens omkrets.

    • "Fast posisjon" - Vekten kan installeres i faste vinkelposisjoner på rotoren, for eksempel på vinger eller hull (for eksempel 12 hull - 30 grader) osv. Antall faste posisjoner må angis i det aktuelle feltet. Etter balansering vil programmet automatisk dele vekten i to deler og angi antall posisjoner som det er nødvendig å etablere de oppnådde massene på.

.

.

    • Forsøksvekt masse

Forsøksvekt

    • La prøvevekten bli liggende i Plane1 / Plane2

Fjern eller la prøvevekten ligge ved balansering.

    • Radius for massemontering, mm

Radius for montering av prøve- og korreksjonsvekter

    • Balansering av toleranse

Legge inn eller beregne toleranser for gjenværende ubalanse i g-mm

    • Bruk polardiagram

Bruk polardiagram for å vise balanseringsresultater

    • Manuell inntasting av data

Manuell dataregistrering for beregning av balanseringsvekter

    • Gjenopprett data fra forrige økt

Gjenoppretting av måledataene fra den siste økten hvis balanseringen ikke kan fortsette.

.

.

Innlegging av innledende data for Ny rotorbalansering i "Balansering i to plan. Innstillinger"(se fig. 7.32).

I dette tilfellet, i "Påvirkningskoeffisienter" velger du avsnittet "Ny rotor" vare.

Videre, i avsnittet "Forsøksvekt masse", må du velge måleenhet for massen til prøvevekten - "Gram" eller "Prosent“.

Når du velger måleenhet "Prosent", vil alle videre beregninger av korrigeringsvektens masse bli utført som en prosentandel i forhold til prøvevektens masse.

Når du velger "Gram" måleenhet, vil alle ytterligere beregninger av massen av korrigerende vekt bli utført i gram. Skriv deretter inn i vinduene som ligger til høyre for påskriften "Gram" massen til prøvevektene som skal monteres på rotoren.

.

Hør etter!

Hvis det er nødvendig å bruke "Lagret koeff." Modus for videre arbeid under innledende balansering, massen til prøvevektene må legges inn i gram.
Velg deretter "Metode for vektfeste" - "Sirkum" eller "Fast posisjon".
Hvis du velger "Fast posisjon", må du angi antall posisjoner.

.

.

Toleransen for gjenværende ubalanse (balanseringstoleranse) kan beregnes i henhold til prosedyren beskrevet i ISO 1940 Vibrasjon. Krav til balansekvalitet for rotorer i en konstant (stiv) tilstand. Del 1. Spesifikasjon og verifisering av balansetoleranser.   

                                                                   

                             

Fig. 7.34. Vindu for beregning av balanseringstoleranse

.

Når du balanserer i to plan i "Ny rotor" krever balansering tre kalibreringskjøringer og minst én testkjøring av balanseringsmaskinen.

Vibrasjonsmålingen ved første start av maskinen utføres i "Balanse i to plan" (se fig. 7.34) i arbeidsvinduet "Run#0" avsnittet.

.

.

         Fig. 7.35. Måleresultater ved avbalansering i to plan etter den innledende løp.

.

Hør etter!

       Før du starter målingen, er det nødvendig å slå på rotasjonen av rotoren på balanseringsmaskinen (først løp) og kontroller at den har gått inn i driftsmodus med stabil hastighet.

For å måle vibrasjonsparametere i Run#0 klikker du på "F7 - Kjør#0" -knappen (eller trykk på F7-tasten på et tastatur).

           Resultatene av målingene av rotorhastigheten (RPM), RMS-verdien (VО1, VО2) og fasene (F1, F2) for 1x vibrasjon vises i de tilsvarende vinduene på Run#0 seksjon.
.

.

Før du begynner å måle vibrasjonsparametere i "Run#1.Trial-masse i plan1", bør du stoppe rotasjonen av rotoren på balanseringsmaskinen og installere en prøvevekt på den, massen som er valgt i "Forsøksvekt masse" avsnittet.

     Hør etter!

      1. Spørsmålet om valg av masse og plassering av prøvevekter på rotoren til en balanseringsmaskin er nærmere beskrevet i vedlegg 1.

      2. Hvis det er nødvendig å bruke Lagret koeff. I fremtidig arbeid må stedet for montering av prøvevekten nødvendigvis sammenfalle med stedet for montering av merket som brukes til å lese av fasevinkelen.

.

Etter dette er det nødvendig å slå på rotasjonen av rotoren på balanseringsmaskinen igjen og sørge for at den har gått inn i driftsmodus.

For å måle vibrasjonsparametere i "Kjør # 1.Trial masse i plan1" (se fig. 7.25), klikker du på "F7 - Kjør#1" (eller trykk på F7-tasten på datamaskinens tastatur).

           

          Når målingen er fullført, kommer du tilbake til fanen med måleresultater (se fig. 7.25).

           I dette tilfellet, i de tilsvarende vinduene i "Run#1. Prøvemasse i plan1", resultatene av måling av rotorhastigheten (RPM), samt verdien av komponentene i RMS (Vо1, Vо2) og fasene (F1, F2) av 1x vibrasjon.

.

Før du begynner å måle vibrasjonsparametrene i avsnittet "Kjør # 2.Trial masse i Plane2", må du utføre følgende trinn:

         - stoppe rotasjonen av rotoren på balanseringsmaskinen;

         - Fjern prøvevekten som er installert i plan 1;

         - installere på en prøvevekt i plan 2, massen som er valgt i avsnittet "Forsøksvekt masse“.

           

Slå deretter på rotasjonen av rotoren på balanseringsmaskinen og kontroller at den har kommet opp i driftshastighet.

Til begynne måling av vibrasjoner i "Kjør # 2.Trial masse i Plane2" (se fig. 7.26), klikker du på "F7 - Kjør # 2" (eller trykk på F7-tasten på datamaskinens tastatur). Deretter trykker du på "Resultat" -fanen åpnes.
.

Ved bruk av Metode for vektfeste” – "Frie stillingerviser displayet verdiene for massene (M1, M2) og monteringsvinklene (f1, f2) til korrigeringsvektene.

.

           Fig. 7.36. Resultater av beregning av korrigerende vekter - fri posisjon

.

.

Fig. 7.37. Resultater av beregning av korrigerende vekter - fri posisjon.
Polardiagram

.

Ved bruk av metoden for vekttilknytning" - "Faste posisjoner

.

Fig. 7.37. Resultater av beregning av korrigerende vekter - fast posisjon.

Fig. 7.39. Resultater av beregning av korrigerende vekter - fast posisjon.
Polardiagram.
.

Ved bruk av vekttilleggsmetoden "Sirkulært spor"

Fig. 7.40. Resultater av beregning av korrigerende vekter - . Sirkulært spor.

.

Hør etter!

    1. Etter at du har fullført måleprosessen på RUN#2 av balanseringsmaskinen, stopp rotasjonen av rotoren og fjern prøvevekten som tidligere er installert. Deretter kan du installere (eller fjerne) korrigerende vekter.

    2. Korreksjonsvektenes vinkelposisjon i det polare koordinatsystemet regnes fra monteringsstedet for prøvevekten i rotorens rotasjonsretning.

    3. Når det gjelder "Fast posisjon" - 1^st posisjon (Z1), sammenfaller med monteringsstedet for prøvevekten. Posisjonsnummerets telleretning er i rotorens rotasjonsretning.

4. Som standard legges korreksjonsvekten til rotoren. Dette indikeres av etiketten som er angitt i feltet "Legg til" -feltet. Hvis du fjerner vekten (for eksempel ved å bore), må du sette et merke i feltet "Slett", og deretter endres korreksjonsvektens vinkelposisjon automatisk med 180º.

.

   Etter at korreksjonsvekten er installert på balanseringsrotoren, er det nødvendig å utføre en RunC (trim) og evaluere effektiviteten av den utførte balanseringen.

Hør etter!

Før du starter målingen ved testkjøringen, er det nødvendig å slå på rotasjonen av maskinens rotor og sørge for at den har gått inn i driftsmodus. hastighet.

                

Hvis du vil måle vibrasjonsparametere i RunTrim (Check balance quality) (se fig. 7.37), klikker du på "F7 - RunTrim" (eller trykk på F7-tasten på datamaskinens tastatur).

       

           Resultatene av måling av rotorens rotasjonsfrekvens (RPM), samt verdien av RMS-komponenten (Vо1) og fase (F1) av 1x vibrasjon vil bli vist.

Den "ResultatFanen " vises på høyre side av arbeidsvinduet med tabellen over måleresultater (se fig. 7.37), som viser resultatene av beregningen av parametrene for ekstra korrigerende vekter.

           Disse vektene kan legges til korrigerende vekter som allerede er montert på rotoren for å kompensere for gjenværende ubalanse.

I tillegg vises den gjenværende rotorubalansen etter balansering i nedre del av dette vinduet.

Hvis verdiene for restvibrasjonen og/eller restubalansen til den balanserte rotoren tilfredsstiller toleransekravene som er fastsatt i den tekniske dokumentasjonen, kan balanseringsprosessen fullføres.

I motsatt fall kan balanseringsprosessen fortsette. Dette gjør det mulig å bruke metoden med suksessive tilnærminger for å korrigere eventuelle feil som kan oppstå under installasjon (fjerning) av korrigeringsvekten på en balansert rotor.

Når du fortsetter balanseringsprosessen på balanseringsrotoren, er det nødvendig å installere (fjerne) ytterligere korrigerende masse, hvis parametere er angitt i vinduet "Resultat".

.

I "Resultat" -vinduet er det to kontrollknapper som kan brukes - "F4-Inf.koeff“, “F5 - Endre korreksjonsplan“.

.

.

.

Den "F4-Inf.koeff" (eller funksjonstasten F4 på datamaskinens tastatur) brukes til å vise og lagre rotorbalanseringskoeffisienter i datamaskinens minne, beregnet ut fra resultatene av to kalibreringsstarter.

Når du trykker på den, vises "Påvirkningskoeffisienter (to plan)"I arbeidsvinduet som vises på datamaskinens display (se fig. 7.40), vises balanseringskoeffisientene som er beregnet på grunnlag av resultatene fra de tre første kalibreringsstartene.

.

Fig. 7.41. Arbeidsvindu med balanseringskoeffisienter i 2 plan.

.

I fremtiden, når en slik type maskin skal balanseres, er det antatt at det er nødvendig å bruke "Lagret koeff." og balanseringskoeffisienter som er lagret i datamaskinens minne.

Hvis du vil lagre koeffisienter, klikker du på knappen "F9 - Lagre" -knappen og gå til "Arkiv for påvirkningskoeffisienter (2plan)" -vinduer (se fig. 7.42).

.

.

Fig. 7.42. Den andre siden i arbeidsvinduet med balanseringskoeffisienter i 2 plan.

.

Den "F5 - Endre korreksjonsplan" -knappen brukes når det er nødvendig å endre posisjonen til korreksjonsplanene, når det er nødvendig å beregne massene og installasjonsvinklene på nytt.

korrigerende vekter.

Denne modusen er først og fremst nyttig ved balansering av rotorer med kompleks form (for eksempel veivaksler).

Når du trykker på denne knappen, vises arbeidsvinduet "Omberegning av korreksjonsvekters masse og vinkel til andre korreksjonsplan" vises på datamaskinens display (se fig. 7.42).

I dette arbeidsvinduet skal du velge ett av de 4 mulige alternativene ved å klikke på det tilhørende bildet.

De opprinnelige korreksjonsplanene (Н1 og Н2) i fig. 7.29 er markert med grønt, og de nye (K1 og K2), som det regnes for, er markert med rødt.

Deretter, i "Beregningsdata"-delen, skriv inn de forespurte dataene, inkludert:

- avstanden mellom de tilsvarende korreksjonsplanene (a, b, c);

- nye verdier for radiene for montering av korrigerende vekter på rotoren (R1 ', R2').

Etter at du har tastet inn dataene, må du trykke på knappen "F9-beregne“

Beregningsresultatene (massene M1, M2 og monteringsvinklene til korrigeringsvektene f1, f2) vises i den tilsvarende delen av dette arbeidsvinduet (se fig. 7.42).

Fig. 7.43 Endre korreksjonsplan. Reberegning av korreksjonsmasse og vinkel til andre korreksjonsplan.

.

.

.

.

Lagret koeff. balansering kan utføres på en maskin der balanseringskoeffisientene allerede er bestemt og lagret i datamaskinens minne.

     Hør etter!

Ved rebalansering må vibrasjonssensorene og fasevinkelsensoren monteres på samme måte som ved den første balanseringen.

Innlegging av innledende data for rebalansering begynner i "Balanse i to plan. Innstillinger for balansering"(se fig. 7.23).

.

I dette tilfellet, i "Påvirkningskoeffisienter" velger du avsnittet "Lagret koeff." Element. I dette tilfellet vises vinduet "Arkiv for påvirkningskoeffisienter (2plan)" vises (se fig. 7.30), der arkivet med de tidligere bestemte balanseringskoeffisientene er lagret.

Når du beveger deg gjennom tabellen i dette arkivet ved hjelp av kontrollknappene "►" eller "◄", kan du velge ønsket post med balanseringskoeffisienter for den maskinen som er av interesse for oss. For å bruke disse dataene i de aktuelle målingene trykker du deretter på "F2 - OK" og gå tilbake til forrige arbeidsvindu.

Fig. 7.44. Den andre siden i arbeidsvinduet med balanseringskoeffisienter i 2 plan.

Deretter vil innholdet i alle andre vinduer i "Balansering i 2 pl. Kildedata" fylles ut automatisk.

.

.

"Lagret koeff." krever kun én innstillingsstart og minst én teststart av balanseringsmaskinen.

Vibrasjonsmåling ved innstillingsstart (Kjør # 0) av maskinen utføres i "Balansering i 2 plan" med en tabell over balanseringsresultatene (se fig. 7.14) i arbeidsvinduet i Kjør # 0 seksjon.

.

Hør etter!

       Før du starter målingen, må du slå på rotasjonen av rotoren på balanseringsmaskinen og sørge for at den har gått inn i driftsmodus med stabil hastighet.

For å måle vibrasjonsparametere i Kjør # 0 klikker du på "F7 - Kjør#0" (eller trykk på F7-tasten på datamaskinens tastatur).

.

           Resultatene av måling av rotorhastigheten (RPM), samt verdien av komponentene i RMS (VО1, VО2) og fasene (F1, F2) i 1x-vibrasjonen vises i de tilsvarende feltene i Kjør # 0 seksjon.

Samtidig er "Resultat" åpnes (se fig. 7.15), som viser resultatene av beregningen av parametrene for korrigerende vekter som må installeres på rotoren for å kompensere for ubalansen.

Ved bruk av det polare koordinatsystemet viser displayet dessuten verdiene for massene og monteringsvinklene til korrigeringsvektene.

Når det gjelder dekomponering av korrigerende vekter på bladene, vises numrene på bladene på balanseringsrotoren og vektmassen som må installeres på dem.

Videre utføres balanseringsprosessen i samsvar med anbefalingene i avsnitt 7.6.1.2 for primærbalansering.

Hør etter!

For å utføre indeksbalansering finnes det et spesielt alternativ i Balanset-1A-programmet. Når det er merket av for Eliminering av dornens eksentrisitet, vises en ekstra RunEcc-seksjon i balanseringsvinduet.

.

Fig. 7.45. Arbeidsvinduet for indeksbalansering.

.

Når du har kjørt Run # 2 (Trial mass Plane 2), vises følgende vindu

.

Fig. 7.46. Oppmerksomhetsvinduer
.

Etter at rotoren er installert med 180 omdreininger, må Run Ecc fullføres. Programmet vil automatisk beregne den sanne rotorubalansen uten å påvirke dornens eksentrisitet.

.

  Arbeid i "Charts"-modus starter fra startvinduet (se fig. 7.1) ved å trykke på "F8 - Diagrammer". Deretter åpnes vinduet "Måling av vibrasjoner på to kanaler. Diagrammer" (se fig. 7.19).

.

Fig. 7.47. Betjening vinduet "Måling av vibrasjoner på to kanaler. Diagrammer".

.

  I denne modusen er det mulig å plotte fire versjoner av vibrasjonsdiagrammet.

Den første versjonen gjør det mulig å få en tidslinjefunksjon av den totale vibrasjonen (av vibrasjonshastigheten) på den første og andre målekanalen.

Den andre versjonen lar deg få grafer over vibrasjoner (vibrasjonshastighet) som oppstår på rotasjonsfrekvensen og dens høyere harmoniske komponenter.

Disse grafene er et resultat av synkron filtrering av den totale vibrasjonstidsfunksjonen.

Den tredje versjonen inneholder vibrasjonskart med resultatene av den harmoniske analysen.

Den fjerde versjonen gjør det mulig å få et vibrasjonsdiagram med resultatene av spektrumanalysen.  

  

.

Fig. 7.48. Betjeningsvindu for utdata fra tidsfunksjonen til de overordnede vibrasjonskartene

.

  Det er også merker (blåfarget) i disse grafene som forbinder diagrammer over den totale vibrasjonen med rotorens rotasjonsfrekvens. I tillegg indikerer hvert merke begynnelsen (slutten) på rotorens neste omdreining.

Hvis du har behov for å endre skalaen på X-aksen, kan du bruke glidebryteren som er angitt med en pil på fig. 7.20.

.

.

Fig. 7.49. Betjeningsvindu for produksjon av 1x vibrasjonskart.
.

  Etter fullføring av måleprosessen og matematisk beregning av resultatene (synkron filtrering av tidsfunksjonen til den totale vibrasjonen) på displayet i hovedvinduet i en periode lik en omdreining av rotoren vises diagrammer over 1x vibrasjon på to kanaler.

I dette tilfellet er et diagram for den første kanalen avbildet i rødt og for den andre kanalen i grønt. På disse diagrammene er vinkelen på rotorens omdreining plottet (fra merke til merke) på X-aksen, og amplituden til vibrasjonshastigheten (mm/sek) er plottet på Y-aksen.

I tillegg kan du i den øvre delen av arbeidsvinduet (til høyre for knappen "F9 - Measure") numeriske verdier for vibrasjonsmålinger i begge kanaler, tilsvarende de vi får i "Vibrasjonsmåler" -modus, vises.

I særdeleshet: RMS-verdien av den samlede vibrasjonen (V1-er, V2-er), størrelsen på RMS (V1o, V2o) og fase (Fi, Fj) av 1x vibrasjon og rotorhastighet (Nrev).

.

.

Slik plotter du et diagram med resultatene av harmonisk analyse i betjeningsvinduet "Måling av vibrasjoner på to kanaler. Diagrammer" (se fig. 7.47) er det nødvendig å velg driftsmodus "Harmonisk analyse" ved å klikke på den aktuelle knappen.

Deretter vises et operasjonsvindu for samtidig visning av diagrammer for midlertidig funksjon og spektrum for vibrasjonsharmoniske aspekter hvis periode er lik eller multiplisert med rotorens rotasjonsfrekvens (se fig. 7.49)..  

Hør etter!

Ved drift i denne modusen er det nødvendig å bruke en fasevinkelsensor som synkroniserer måleprosessen med rotorfrekvensen til maskinene som sensoren er innstilt på.

.

Fig. 7.50. Betjeningsvindu overtoner av 1x vibrasjon.

.

Når du er klar, trykk (klikk) på "F9Måle"-knappen, og vibrasjonsmålingen starter samtidig på to kanaler.

Når måleprosessen er fullført, vises tidsfunksjonsdiagrammer (se fig. 7.49) og overtoner for 1x vibrasjon (nedre diagram) i driftsvinduet (se fig. 7.49).

Antall harmoniske komponenter er plottet på X-aksen og RMS av vibrasjonshastigheten (mm/sek) er plottet på Y-aksen.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Fig. 7.51. Betjeningsvindu for spektrumets utgangssignal av vibrasjoner .

Når du er klar, trykk (klikk) på "F9Måle"-knappen, og vibrasjonsmålingen starter samtidig på to kanaler.

Når måleprosessen er fullført, vises tidsfunksjonsdiagrammet (øverste diagram) og vibrasjonsspekteret (nederste diagram) i betjeningsvinduet (se fig. 7.50).

Vibrasjonsfrekvensen er plottet på X-aksen og RMS av vibrasjonshastigheten (mm/sek) er plottet på Y-aksen.

I dette tilfellet vises et diagram for den første kanalen i rødt og for den andre kanalen i grønt.

VEDLEGG 1 ROTORBALANSERING.

.

Rotoren er et legeme som roterer rundt en bestemt akse og holdes fast av lagerflatene i støttene. Rotorens lagerflater overfører vekten til støttene gjennom rulle- eller glidelagre. Når vi bruker begrepet "lagerflate", refererer vi bare til Zapfen*- eller Zapfen-erstatningsflatene.

.

*Zapfen (tysk for "journal", "stift") - er en del av en aksel eller en akse som bæres av en holder (lagerboks).

fig.1 Rotor og sentrifugalkrefter.

.

I en perfekt balansert rotor er massen fordelt symmetrisk i forhold til rotasjonsaksen. Dette betyr at ethvert element i rotoren kan korrespondere med et annet element som er plassert symmetrisk i forhold til rotasjonsaksen. Under rotasjonen påvirkes hvert rotorelement av en sentrifugalkraft som er rettet i radial retning (vinkelrett på rotorens rotasjonsakse). I en balansert rotor balanseres sentrifugalkraften som påvirker et hvilket som helst element i rotoren av sentrifugalkraften som påvirker det symmetriske elementet. For eksempel påvirkes element 1 og 2 (vist i fig. 1 og farget i grønt) av sentrifugalkreftene F1 og F2, som er like store og har helt motsatt retning. Dette gjelder for alle symmetriske elementer i rotoren, og dermed er den totale sentrifugalkraften som påvirker rotoren lik 0, og rotoren er balansert. Men hvis symmetrien i rotoren brytes (i figur 1 er det asymmetriske elementet markert med rødt), begynner den ubalanserte sentrifugalkraften F3 å virke på rotoren.

Når den roterer, endrer denne kraften retning sammen med rotorens rotasjon. Den dynamiske vekten som følge av denne kraften overføres til lagrene, noe som fører til raskere slitasje. I tillegg fører denne variabelen til en syklisk deformasjon av støttene og fundamentet som rotoren er festet på, noe som kan føre til lar ut en vibrasjon. For å eliminere ubalansen i rotoren og den medfølgende vibrasjonen, er det nødvendig å sette inn balanseringsmasser som gjenoppretter symmetrien i rotoren.

Rotorbalansering er en operasjon for å eliminere ubalanse ved å legge til balanseringsmasser.

Oppgaven med balansering er å finne verdien og plasseringen (vinkelen) av en eller flere balanseringsmasser.

.

Typer av rotorer og ubalanse.

Med tanke på styrken til rotormaterialet og størrelsen på sentrifugalkreftene som påvirker det, kan rotorene deles inn i to typer: stive og fleksible.

Stive rotorer kan deformeres noe under drift under påvirkning av sentrifugalkraften, og man kan derfor se bort fra denne deformasjonen i beregningene.

Deformasjon av fleksible rotorer bør derimot aldri neglisjeres. Deformasjonen av fleksible rotorer kompliserer løsningen på balanseringsproblemet og krever bruk av andre matematiske modeller enn ved balansering av stive rotorer. Det er viktig å nevne at den samme rotoren ved lave rotasjonshastigheter kan oppføre seg som en stiv rotor, mens den ved høye hastigheter vil oppføre seg som en fleksibel rotor. I det følgende vil vi kun se på balansering av stive rotorer.

Avhengig av fordelingen av ubalanserte masser langs rotorens lengde, kan man skille mellom to typer ubalanse - statisk og dynamisk (rask, øyeblikkelig). Det fungerer på samme måte med statisk og dynamisk rotorbalansering.

Den statiske ubalansen i rotoren oppstår uten at rotoren roterer. Med andre ord er den i ro når rotoren er under påvirkning av tyngdekraften, og i tillegg vender den det "tunge punktet" nedover. Et eksempel på en rotor med statisk ubalanse er vist i figur 2.

.

Fig. 2

.

Den dynamiske ubalansen oppstår bare når rotoren snurrer.

Et eksempel på en rotor med dynamisk ubalanse er vist i fig. 3.

.

Fig. 3. Dynamisk ubalanse i rotoren - paret av sentrifugalkreftene

.

I dette tilfellet er de ubalanserte massene M1 og M2 plassert på forskjellige overflater - på forskjellige steder langs rotorens lengde. I statisk posisjon, dvs. når rotoren ikke roterer, kan rotoren bare påvirkes av tyngdekraften, og massene vil derfor balansere hverandre. Når rotoren spinner, vil massene M1 og M2 påvirkes av sentrifugalkreftene FЎ1 og FЎ2. Disse kreftene er like store og har motsatt retning. Men siden de befinner seg på forskjellige steder langs akselen og ikke på samme linje, utligner ikke kreftene hverandre. Kreftene FЎ1 og FЎ2 skaper et moment som påvirker rotoren. Det er derfor denne ubalansen har et annet navn, "momentant". Følgelig påvirker ikke-kompenserte sentrifugalkrefter lagerstøttene, noe som kan være betydelig større enn de kreftene vi har regnet med og også redusere lagrenes levetid.

Siden denne typen ubalanse bare oppstår i dynamikken under rotorens rotasjon, kalles den dynamisk. Den kan ikke elimineres ved statisk balansering (eller såkalt "på knivene") eller på andre lignende måter. For å eliminere den dynamiske ubalansen er det nødvendig å sette inn to kompenserende vekter som skaper et moment med samme verdi og motsatt retning av momentet som oppstår fra massene M1 og M2. De kompenserende massene trenger ikke nødvendigvis å være montert motsatt av massene M1 og M2 og ha samme verdi som dem. Det viktigste er at de skaper et moment som kompenserer fullt ut akkurat i det øyeblikket ubalansen oppstår.

Generelt er det ikke sikkert at massene M1 og M2 er like store, slik at det oppstår en kombinasjon av statisk og dynamisk ubalanse. Det er teoretisk bevist at for å eliminere ubalansen i en stiv rotor er det nødvendig og tilstrekkelig å montere to vekter som er fordelt langs rotorens lengde. Disse vektene vil kompensere for både momentet som skyldes den dynamiske ubalansen og sentrifugalkraften som skyldes massens asymmetri i forhold til rotoraksen (statisk ubalanse). Som vanlig er den dynamiske ubalansen typisk for lange rotorer, for eksempel aksler, og statisk - for smale. Men hvis den smale rotoren er montert skjevt i forhold til aksen, eller enda verre, deformert (såkalt "wheel wobbles"), vil det i dette tilfellet være vanskelig å eliminere den dynamiske ubalansen (se fig. 4), på grunn av at det er vanskelig å stille inn korrigerende vekter som skaper det riktige kompenserende momentet.

.

Fig.4 Dynamisk balansering av det vobblerende hjulet

.

.

Siden den smale rotorskulderen skaper et kort moment, kan det kreve korrigeringsvekter med stor masse. Men samtidig er det en ekstra såkalt "indusert ubalanse" forbundet med deformasjonen av den smale rotoren under påvirkning av sentrifugalkreftene fra korrigeringsvektene.

Se eksempelet:

" Metodiske instruksjoner om balansering av stive rotorer" ISO 1940-1:2003 Mekaniske vibrasjoner - Krav til balansekvalitet for rotorer i konstant (stiv) tilstand - Del 1: Spesifikasjon og verifikasjon av balansetoleranser

.

Dette er synlig for smale viftehjul, som i tillegg til kraftubalansen også påvirker en aerodynamisk ubalanse. Og det er viktig å huske på at den aerodynamiske ubalansen, faktisk den aerodynamiske kraften, er direkte proporsjonal med rotorens vinkelhastighet, og for å kompensere for den brukes sentrifugalkraften til korreksjonsmassen, som er proporsjonal med kvadratet av vinkelhastigheten. Derfor kan balanseringseffekten bare oppstå ved en bestemt balanseringsfrekvens. Ved andre hastigheter vil det oppstå et ekstra gap. Det samme kan sies om de elektromagnetiske kreftene i en elektromagnetisk motor, som også er proporsjonale med vinkelhastigheten. Det er med andre ord umulig å eliminere alle årsaker til vibrasjoner i mekanismen ved hjelp av balansering.

.

.

.

.

.

.

.

.

Grunnleggende om vibrasjon.

Vibrasjon er en reaksjon fra mekanismens design på effekten av en syklisk eksitasjonskraft. Denne kraften kan være av forskjellig art.

.

Størrelsen på vibrasjonen (for eksempel amplituden AB) avhenger ikke bare av størrelsen på eksitasjonskraften Fт som virker på mekanismen med den sirkulære frekvensen ω, men også av stivheten k i mekanismens struktur, massen m og dempingskoeffisienten C.

Ulike typer sensorer kan brukes til å måle vibrasjoner og balansemekanismer, blant annet:

- Absolutte vibrasjonssensorer designet for å måle vibrasjonsakselerasjon (akselerometre) og vibrasjonshastighet;

- relative vibrasjonssensorer med virvelstrøm eller kapasitive sensorer, designet for å måle vibrasjoner.

I noen tilfeller (når mekanismens struktur tillater det) kan kraftsensorer også brukes til å undersøke vibrasjonsvekten.

De er spesielt mye brukt til å måle vibrasjonsvekten til støttene på hardbærende balanseringsmaskiner.

.

Vibrasjon er derfor mekanismens reaksjon på påvirkning av ytre krefter. Vibrasjonsmengden avhenger ikke bare av størrelsen på kraften som virker på mekanismen, men også av mekanismens stivhet. To krefter med samme størrelse kan føre til forskjellige vibrasjoner. I mekanismer med en stiv støttestruktur kan lagerenhetene påvirkes betydelig av dynamiske vekter, selv ved små vibrasjoner. Derfor brukes kraftsensorer og vibrasjonssensorer (vibroakselerometre) ved balansering av mekanismer med stive ben. Vibrasjonssensorer brukes bare på mekanismer med relativt bøyelige støtter, akkurat når virkningen av ubalanserte sentrifugalkrefter fører til en merkbar deformasjon av støttene og vibrasjoner. Kraftsensorer brukes i stive støtter selv når betydelige krefter som følge av ubalanse ikke fører til betydelige vibrasjoner.

fig. 6. Installasjon av sensorer under balansering i to plan ved bruk av Balanset-1
1,2-vibrasjonssensorer, 3-fase, 4- USB-måleenhet, 5-laptop

.

.

I de fleste tilfeller utføres dynamisk balansering ved hjelp av metoden med tre starter. Denne metoden er basert på det faktum at testvekter med en allerede kjent masse installeres på rotoren i serie i 1 og 2 plan, slik at massene og installasjonsstedet for balanseringsvektene beregnes basert på resultatene av endring av vibrasjonsparametrene.

Installasjonsstedet for vekten kalles korreksjonen. fly. Vanligvis velges korreksjonsplanene i området rundt lagerstøttene som rotoren er montert på.

Den innledende vibrasjonen måles ved første start. Deretter installeres en prøvevekt med en kjent masse på rotoren nærmere en av støttene. Deretter utføres den andre starten, og vi måler vibrasjonsparametrene som skal endres på grunn av installasjonen av prøvevekten. Deretter blir prøvevekten i den første fly fjernes og installeres i den andre fly. Den tredje oppstarten utføres og vibrasjonsparametrene måles. Når prøvevekten fjernes, beregner programmet automatisk massen og stedet (vinkler) for montering av balanseringsvekter.

Poenget med å sette opp prøvevekter er å finne ut hvordan systemet reagerer på endringer i ubalansen. Når vi kjenner massene og plasseringen av prøvevektene, kan programmet beregne de såkalte påvirkningskoeffisientene, som viser hvordan innføringen av en kjent ubalanse påvirker vibrasjonsparametrene. Påvirkningskoeffisientene er egenskapene til selve det mekaniske systemet og avhenger av stivheten til støttene og massen (tregheten) til rotorstøttesystemet.

For samme type mekanismer med samme design vil påvirkningskoeffisientene være like. Du kan lagre dem i datamaskinens minne og bruke dem i ettertid for å balansere samme type mekanismer uten å utføre testkjøringer, noe som forbedrer balanseringens ytelse betraktelig. Det er også viktig å merke seg at massen på testvektene bør velges slik at vibrasjonsparametrene varierer markant når testvektene monteres. Ellers øker feilen ved beregning av påvirkningskoeffisientene, og kvaliteten på balanseringen blir dårligere.

1111 I veiledningen til Balanset-1 finner du en formel som gjør det mulig å finne ut omtrent hvor stor massen til prøvevekten er, avhengig av massen og rotasjonshastigheten til den balanserte rotoren. Som det fremgår av fig. 1, virker sentrifugalkraften i radial retning, dvs. vinkelrett på rotoraksen. Derfor bør vibrasjonssensorene installeres slik at deres følsomhetsakse også er rettet i radial retning. Vanligvis er fundamentets stivhet i horisontal retning mindre, slik at vibrasjonene i horisontal retning er høyere. For å øke følsomheten til sensorene bør de derfor installeres slik at følsomhetsaksen også kan rettes horisontalt. Selv om det ikke er noen grunnleggende forskjell. I tillegg til vibrasjonene i radial retning er det nødvendig å kontrollere vibrasjonene i aksial retning, langs rotorens rotasjonsakse. Denne vibrasjonen skyldes vanligvis ikke ubalanse, men andre årsaker, hovedsakelig på grunn av til feiljustering og feiljustering av aksler som er koblet sammen gjennom koblingen. Denne vibrasjonen elimineres ikke ved balansering, i dette tilfellet er justering nødvendig. I praksis er det vanligvis en ubalanse i rotoren og en feiljustering av akslene i slike mekanismer, noe som i stor grad kompliserer oppgaven med å eliminere vibrasjonene. I slike tilfeller må du først justere og deretter balansere mekanismen. (Selv om det ved sterk ubalanse i dreiemomentet også oppstår vibrasjoner i aksial retning). på grunn av til "vridningen" av fundamentstrukturen).

.

Kriterier for å vurdere kvaliteten på balanseringsmekanismer.

.

Kvaliteten på balanseringen av rotoren (mekanismene) kan estimeres på to måter. Den første metoden går ut på å sammenligne verdien av den gjenværende ubalansen som bestemmes under balanseringen, med toleransen for gjenværende ubalanse. De spesifiserte toleransene for ulike klasser av rotorer som er installert i standarden ISO 1940-1-2007. "Vibrasjoner. Krav til balanseringskvalitet for stive rotorer. Del 1. Bestemmelse av tillatt ubalanse". 
Implementeringen av disse toleransene kan imidlertid ikke fullt ut garantere mekanismens driftssikkerhet i forbindelse med oppnåelse av et minimumsnivå av vibrasjoner. Dette er på grunn av til det faktum at mekanismens vibrasjon ikke bare bestemmes av kraftmengden som er forbundet med rotorens gjenværende ubalanse, men også avhenger av en rekke andre parametere, inkludert: stivheten K til mekanismens strukturelle elementer, dens masse M, dempingskoeffisient og hastighet. For å vurdere mekanismens dynamiske egenskaper (inkludert kvaliteten på balansen) anbefales det derfor i noen tilfeller å vurdere mekanismens restvibrasjonsnivå, som er regulert av en rekke standarder. 
Den vanligste standarden som regulerer tillatte vibrasjonsnivåer for mekanismer er ISO 10816-3:2009 Preview Mechanical vibration - Evaluation of machine vibration by measurements on non-rotating parts - Part 3: Industrial machines with nominal power above 15 kW and nominal speeds between 120 r/min and 15 000 r/min when measured in situ." 
Ved hjelp av den kan du stille inn toleransen på alle typer maskiner og ta hensyn til kraften i den elektriske drivenheten. 
I tillegg til denne universelle standarden finnes det en rekke spesialiserte standarder som er utviklet for spesifikke typer mekanismer. For eksempel 
ISO 14694:2003 "Industrielle vifter - Spesifikasjoner for balansekvalitet og vibrasjonsnivåer", 
ISO 7919-1-2002 "Vibrasjoner i maskiner uten frem- og tilbakegående bevegelse. Målinger på roterende aksler og evalueringskriterier. Generell veiledning."