Hva er vibrasjonsanalyse?

Raskt svar

Vibrasjonsanalyse er prosessen med å måle og tolke mekaniske svingninger i roterende maskiner for å diagnostisere feil uten demontering. Bruk FFT (Fast Fourier Transform), det komplekse vibrasjonssignalet dekomponeres i individuelle frekvenskomponenter. Hver feil produserer et karakteristisk spektral "fingeravtrykk": ubalanse ved 1× o/min, feiljustering ved 2×, løshet som flere harmoniske, med defekter ved ikke-synkrone frekvenser. Balanset-1A utfører både balansering og spektrumanalyse i ett bærbart instrument.

Enhver roterende maskin vibrerer. I en sunn maskin er vibrasjonen lav og stabil – dens normale "driftssignatur". Etter hvert som defekter utvikler seg, endres vibrasjonen på forutsigbare måter. Ved å måle og analysere disse endringene kan vi identifisere rotårsaken, forutsi feil og planlegge vedlikehold før katastrofale havarier. Dette er grunnlaget for prediktivt vedlikehold.

FFT: Kjernen i spektrumanalyse

En vibrasjonssensor (akselerometer) konverterer mekanisk oscillasjon til et elektrisk signal. Dette vises over tid. bølgeform — en kompleks, tilsynelatende kaotisk kurve når flere feil er tilstede. FFT (Fast Fourier Transform) dekomponerer dette komplekse signalet i individuelle sinusformede komponenter, hver med sin egen frekvens og amplitude.

Tenk på FFT som et prisme som deler hvitt lys inn i en regnbue. Den komplekse bølgeformen er "hvitt lys" – FFT avslører de individuelle "fargene" (frekvensene) som er skjult inni. Resultatet er vibrasjonsspektrum – det primære diagnostiske verktøyet.

Rotasjonsfrekvens
f₁ₓ = turtall / 60 (Hz)
1× = akselrotasjonsfrekvens – referansen for all spektralanalyse

Viktige spektrumparametere

  • Frekvens (X-akse, Hz): Hvor ofte svingninger oppstår. Direkte knyttet til kilden. 1× = akselhastighet. 2× = dobbelt så høy akselhastighet.
  • Amplitude (Y-akse, mm/s RMS): Vibrasjonsintensitet ved hver frekvens. Høyere topper = mer energi = mer alvorlig tilstand.
  • Harmoniske: Heltallsmultipler av det grunnleggende: 2× (2.), 3× (3.), 4×, osv. Deres tilstedeværelse og relative høyde bærer diagnostisk informasjon.
  • Fase (°): Tidsforhold ved forskjellige målepunkter. Essensielt for å skille ubalanse (i fase) fra feiljustering (180°).

Vibrasjonsmålingsenheter: Forskyvning, hastighet, akselerasjon

Vibrasjon kan måles som tre forskjellige fysiske parametere. Hver av dem vektlegger forskjellige frekvensområder, noe som gjør dem egnet for forskjellige diagnostiske oppgaver. Å forstå når man skal bruke hvilken parameter er grunnleggende for effektiv analyse.

📏 Forskyvning

µm (topp-til-topp) eller mil
Beste utvalg: 1–100 Hz

Måler hvordan langt overflaten beveger seg. Vektlegger lave frekvenser – ideelt for maskiner med lav hastighet, analyse av akselbane og nærhetsprober på aksellagre. 1 mil = 25,4 µm.

📈 Hastighet

mm/s (RMS)
Beste utvalg: 10-1000 Hz

Måler hvordan rask overflaten beveger seg. Den standardparameter for generell maskinovervåking i henhold til ISO 10816. Flat frekvensrespons gir lik vekt til de fleste feiltyper. Balanset-1A måler i mm/s RMS.

💥 Akselerasjon

m/s² eller g (RMS/topp)
Beste utvalg: 500 Hz – 20 kHz+

Måler kraft av vibrasjon. Vektlegger høye frekvenser – ideelt for tidlige lagerdefekter, girinngrep og støt. 1 g = 9,81 m/s². Brukes til konvolutt-/demodulasjonsanalyse.

Når du skal bruke hver parameter
ParameterEnhetFrekvensområdeBest forStandarder
Forskyvningµm pk-pk1–100 HzTrege maskiner (< 600 o/min), akselomløp, nærhetsprober, aksellagerISO 7919 (akselvibrasjon)
Hastighetmm/s RMS10-1000 HzGenerell maskinovervåking — ubalanse, feiljustering, løshet. Standardparameter.ISO 10816, ISO 20816
Akselerasjong eller m/s² RMS500 Hz – 20 kHzTidlige lagerdefekter, girinngrep, støt, høyhastighetsmaskineriISO 15242 (lagervibrasjon)
Konvertering ved én frekvens
v = 2πf · d | a = 2πf · v = (2πf)² · d
d = forskyvning (m), v = hastighet (m/s), a = akselerasjon (m/s²), f = frekvens (Hz)
💡 Tommelfingerregel

Hvis du bare har én sensor og én parameter å velge – velg hastighet (mm/s RMS). Den dekker det bredeste spekteret av vanlige feil med flat respons. Balanset-1A bruker dette som sin opprinnelige parameter. Legg bare til akselerasjonsmåling når du trenger å fange opp tidlige lager- eller girfeil ved høye frekvenser.

Måleteknikk med Balanset-1A

Sensorplassering

Kvaliteten på diagnosen avhenger helt av målekvaliteten. Vibrasjonskrefter overføres gjennom lagre, så sensorer må monteres på lagerhus – så nær lageret som mulig, på den lastbærende konstruksjonen (ikke deksler eller kjøleribber).

  • Overflateforberedelse: Ren, flat og fri for malingsflak. Magnetisk base må sitte plant.
  • Radial horisontal (H): Vinkelrett på akselen, horisontalplan. Ofte høyest amplitude.
  • Radial vertikal (V): Vinkelrett på skaftet, vertikalt plan.
  • Aksial (A): Parallelt med akselen. Kritisk for å oppdage feiljustering.
💡 Tokanals diagnostisk triks

Balanset-1A har 2 kanaler. For diagnostikk, monter begge sensorene på samme lager – ett radialt, ett aksialt. Dette gir samtidige radiale + aksiale spektre, noe som muliggjør umiddelbar deteksjon av feiljustering.

Balanset-1A-moduser for diagnostikk

  • F1 — Spektrumanalysator: Full FFT-skjerm. Den primære diagnostiske modusen.
  • F5 — Vibrometer: Rask vurdering. Sammenlign V1s (total RMS) vs. V1o (1×). Hvis V1s ≈ V1o → ubalanse. Hvis V1s ≫ V1o → andre feil.
  • F8 — Diagrammer: Detaljert spektrum + tidsbølgeform. Best for harmoniske mønstre og peilingsfrekvenser.
⚠️ V1s vs. V1o — Den første diagnostiske kontrollen

Før balansering, sammenlign V1s med V1o. Hvis V1s ≫ V1o (f.eks. 8 vs. 2 mm/s), kommer mesteparten av vibrasjonen IKKE fra ubalanse. Balansering vil ikke løse det – undersøk hele spekteret.

Faseanalyse – Den diagnostiske differensieringsmekanismen

Frekvensen forteller deg hva vibrerer; fasen forteller deg hvordan. To forkastninger kan produsere identiske spektre (begge dominert av 1×) – bare faseanalyse skiller dem. Fase er vinkelforholdet mellom vibrasjon ved forskjellige målepunkter, målt i grader (0°–360°).

🧭 Fase → Diagnose referansetabell
FaseforholdMålepunkterDiagnoseForklaring
0° (i fase)Lager 1 ↔ Lager 2 (radial)Statisk ubalanseBegge lagrene beveger seg synkront – ett tungt punkt i midten av rotoren. Korreksjon i ett plan.
~180° (motfase)Lager 1 ↔ Lager 2 (radial)Dynamisk (par) ubalanseLagrene gynger i motsatt retning – to tunge punkter på forskjellige plan skaper et gyngende par. Korrigering av to plan er nødvendig.
~90°Horisontal ↔ Vertikal (samme retning)Ubalanse (alle typer)Normal for ubalanse — kraftvektoren roterer med akselen, og produserer ~90° mellom H og V på samme punkt.
~180°Tversgående kobling (radial)Parallell feiljusteringKoblingskrefter skyver aksler fra hverandre i motsatte radielle retninger. 180° på tvers av koblingen med høy 2× er signaturen.
~180°Tversgående kobling (aksial)VinkelforskyvningAkslene skyver/trekker vekselvis aksialt. 180° aksial tverrkobling med høy 1× og 2× er definitiv.
Tversgående kobling (aksial)Ikke feiljusteringBegge sider beveger seg i samme aksiale retning – sannsynligvis termisk vekst, rørstrekk eller myk fot. Ikke vinkelfeiljustering.
Uberegnelig / ustabilEventuelle konsistente poengMekanisk løshetFaseavlesninger hopper tilfeldig mellom målingene – karakteristisk for støt i løse skjøter. Ustabil fase = løshet.
Sakte drivendeEthvert punkt, over tidResonans eller termiske effekterGradvis faseforskyvning under oppvarming antyder at strukturell stivhet endres med temperaturen (termisk feiljustering).
Konsekvent, ikke-0/180°Lager 1 ↔ Lager 2Kombinert statisk + parubalanseFase mellom 0° og 180° indikerer en blanding av statiske og koblede komponenter – krever balansering i to plan.
💡 Fasemåling med Balanset-1A

Balanset-1A viser fase ved 1× (F1-verdien i vibrometermodus) med turtelleren som referanse. For å sammenligne fasen mellom to lagre, mål hvert lager i samme retning (f.eks. horisontalt) med turtelleren på samme referansemerke. Forskjellen i faseavlesninger avslører feiltypen. Ingen spesiell programvare nødvendig – bare trekk fra de to avlesningene.

Feil 1: Ubalanse

Forårsake: Massesenter forskjøvet fra rotasjonsaksen. Produksjonstoleranser, avleiringsoppbygging, erosjon, ødelagt blad, vekttap.

Spektrum: Dominerende topp ved nøyaktig 1× o/min. Svært lave harmoniske svingninger. Radial vibrasjon. Amplituden øker med hastighet² (kvadratisk). Fasen er stabil og repeterbar.

Statisk ubalanse (enkeltplan)

Ren 1× topp, sinusformet bølgeform. Begge lagrene i fase. Enkeltplanskorreksjon.

Statisk ubalanse — dominant 1× ved 25 Hz (1500 o/min). Minimale harmoniske.

Dynamisk ubalanse (toplan / par)

Også 1× dominant, men peilinger ~180° ute av fase. Toplanskorrigering kreves.

Dynamisk ubalanse — 1× dominant. Spektrum likt statisk, men faseforskjell ved peilinger.

Handling: Utføre Rotorbalansering med Balanset-1A. G-klassetoleranse per ISO 1940-1.

Feil 2: Feiljustering av aksel

Forårsake: Aksene til koblede aksler sammenfaller ikke. Kan være parallelle (forskjøvede) eller vinklede (skråstilte), vanligvis begge deler.

Parallell feiljustering (radial)

Høy 1× og 2× i radial retning. 2× ofte ≥ 1×. 180° faseforskyvning over koblingen.

Parallell feiljustering — radial retning. Sterk 1× og 2× med mindre 3×.

Vinkelforskyvning – radial

1× og 2× finnes i radial, men 2× dominerer vanligvis.

Vinkelforskyvning — radial (R). 2× > 1×.

Vinkelforskyvning — Aksial

Aksial vibrasjon ≥ 50% radial. 180° fase over koblingen i aksial retning. Dette er den viktigste skillende målingen.

Vinkelfeiljustering — aksial (A). Svært høy 2× i aksial retning.

Handling: Balansering vil IKKE hjelpe. Stopp maskinen og utfør akseljustering. Sjekk vibrasjonen på nytt etterpå.

Feil 3: Mekanisk løshet

Forårsake: Tap av strukturell stivhet – løse bolter, sprekker i fundamentet, slitte lagerseter, for store klaringer.

Løshet i komponenter

"Skog" av harmoniske – 1×, 2×, 3×, 4×… opptil 10×+ med avtagende amplitude. Kan vise 0,5× subharmoniske.

Komponentløshet — mange harmoniske 1× til 10×. Merk 0,5× subharmonisk.

Strukturell løshet

1× og/eller 2× dominant. Få høyere harmoniske. Sterk vertikal vibrasjon.

Strukturell løshet – 1× og 2× dominerer. Minimale høyere harmoniske.

Handling: Inspiser og stram monteringsboltene. Kontroller fundamentet. Sjekk alltid løshet før balansering.

Feil 4: Defekter i rullelager

Forårsake: Groptæring, avskalling, slitasje på renninger, rulleelementer eller bur.

Frekvenser av lagerfeil
BPFO = (n/2)(1 − Bd/Pd·cos α) · fs
BPFI = (n/2)(1 + Bd/Pd·cos α) · fs
BSF = (Pd/2Bd)(1 − (Bd/Pd·cos α)²) · fs
FTF = ½(1 − Bd/Pd·cos α) · fs
n = rulleelementer | Bd = kulediameter | Pd = stigningsdiameter | α = kontaktvinkel | fs = o/min/60

Ytre løpsdefekt (BPFO)

Serie med topper ved BPFO, 2×BPFO, 3×BPFO… Ingen 1× sidebånd (stasjonær ring). Vanligste lagerfeil.

Defekt i ytre bane — BPFO-harmoniske ved ikke-synkrone frekvenser. Ingen sidebånd.

Indre rasefeil (BPFI)

BPFI-harmoniske med ±1× sidebånd (roterende ring, lastsonemodulasjon). Sidebåndmønsteret er nøkkelidentifikatoren.

Indre løpsdefekt — BPFI-harmoniske med ±1× sidebånd (mindre topper som flankerer hovedtopper).

Defekt i rulleelement (BSF)

BSF-harmoniske. 2×BSF ofte dominerende. Ikke-synkrone. Ofte ledsaget av løpsskade.

Defekt i rulleelement — BSF-harmoniske. Merk at 2×BSF er høyest (skade på to elementer).

Burdefekt (FTF)

Subsynkrone topper (FTF ≈ 0,4 × akselhastighet). Lav frekvens. Følger ofte med andre lagerskader.

Burdefekt — FTF og harmoniske under 1× akselhastighet (subsynkron).
Lagerfeilprogresjon (4 stadier)

Fase 1 — Undergrunn: Ultralydsone (> 5 kHz). Ikke synlig på standard FFT. Detekterbar ved spikeenergi / omsluttende.

Fase 2 — Tidlig defekt: Peilingsfrekvenser vises (BPFO, BPFI). Lav amplitude. Det er her Balanset-1A begynner deteksjonen.

Fase 3 – Fremgang: Flere harmoniske. Sidebånd utvikles. Støygulvet stiger.

Trinn 4 – Avansert: Bredbåndsstøy. Lagerfrekvenser kan forsvinne inn i støyen. Utskifting haster.

Konvoluttanalyse (demodulasjonsanalyse) – tidlig peilingsdeteksjon

Standard FFT-spektrumanalyse oppdager lagerdefekter fra trinn 2 og utover. Men i trinn 1 er lagerpåvirkningene for svake til å vises over støygulvet. Konvoluttanalyse (også kalt demodulering eller høyfrekvent deteksjon, HFD) utvider deteksjonen til mye tidligere stadier.

Slik fungerer det

Når et rulleelement treffer en defekt, genererer det en kort støtpuls som eksiterer høyfrekvente strukturelle resonanser (vanligvis 5–20 kHz). Disse resonansene "ringer" kort ved hvert støt. Konvoluttanalyse fungerer i tre trinn:

  1. Båndpassfilter: Isoler høyfrekvente resonansbånd (f.eks. 5–15 kHz) der støtene ringer.
  2. Rett opp og konvoluttér: Trekk ut amplitudemodulasjonsmønsteret – "konvolutten" som følger toppene av ringingen.
  3. FFT av konvolutten: Bruk FFT på envelope-signalet. Resultatet viser repetisjonsfrekvens av støt — som tilsvarer lagerfeilfrekvensene (BPFO, BPFI, BSF, FTF).
Hvorfor konvolutten oppdager tidligere

I det rå spekteret kan et svakt støt ved BPFO produsere 0,1 mm/s – usynlig blant maskinstøy på 2 mm/s. Men det samme støtet eksiterer en resonans ved 8 kHz der det ikke finnes noen annen vibrasjonskilde. Etter demodulering kommer BPFO-repetisjonsmønsteret tydelig frem fra en ren bakgrunn.

Relaterte parametere

  • Toppenergi (SE): Total måling av høyfrekvent støtenergi. Skalar trendverdi. Bra for "go/no-go"-screening.
  • gSE / HFD / PeakVue: Leverandørspesifikke navn for konvoluttavledede parametere. Alle basert på samme prinsipp.
  • Akselerasjonsomslutning: Balanset-1A måler hastighet (mm/s). For full konvoluttanalyse er en dedikert analysator med akselerasjonsinngang og båndpassfiltreringsfunksjon ideell. Balanset-1As FFT kan imidlertid fortsatt effektivt oppdage lagerdefekter i trinn 2+ i standard hastighetsspekteret.
Konvoluttspektrum av indre løpsdefekt — BPFI-harmoniske fremkommer tydelig fra demodulert høyfrekvent signal. Sammenlign med rått hastighetsspektrum der disse kan være skjult i støy.

Handling: Sjekk smøringen. Planlegg lagerbytte. Øk overvåkingsfrekvensen.

Feil 5: Girfeil

Forårsake: Slitte, gropte eller ødelagte tenner. Gireksentrisitet. GMF = antall tenner × akselturtall / 60.

Gireksentrisitet

GMF med sidebånd ved ±1× akselhastighet. Girets 1× kan også være forhøyet.

Gireksentrisitet — GMF ved 500 Hz med ±1× sidebånd. Forhøyet 1×.

Slitasje/skade på girtann

Flere GMF-harmoniske med tette sidebånd. Alvorlighetsgradsspor med sidebåndtelling og amplitude.

Girslitasje — GMF og 2×GMF med flere sidebånd med 1× intervaller.

Handling: Sjekk girkasseoljen for metallpartikler. Planlegg inspeksjon. Overvåk GMF-sidebåndtrenden.

Elektriske feil (motorer)

Elektromagnetiske feil produserer vibrasjoner ved 2× linjefrekvens (100 Hz på 50 Hz-nett, 120 Hz på 60 Hz). Kritisk test: vibrasjonen forsvinner umiddelbart når strømmen går. Mekaniske feil forsvinner gradvis.

  • Statorens eksentrisitet: 2× linjefrekvens, stabil amplitude.
  • Defekter på rotorstangen: Sidebånd rundt linjefrekvens ved slipfrekvensintervaller.
  • Myk fot: Vibrasjonen endres når individuelle motorføtter løsnes.

Feil 7: Problemer med remdrift

Forårsake: Slitte, feiljusterte eller feilstrammede remmer. Remdrift genererer vibrasjoner ved beltepasseringsfrekvens, som vanligvis er en subsynkron frekvens (under 1 × akselhastighet) siden remmen er lengre enn remskivens omkrets.

Beltefrekvens
fbelte = (π · D · RPM) / (60 · L)
D = remskivediameter (m) | L = remlengde (m) | RPM = remskivehastighet
Forenklet: fbelte = remskiveomkretshastighet / remlengde

Vanlige beltesignaturer

  • Belteslitasje / defekt: Topper ved beltefrekvens (fbelte) og dens harmoniske (2×, 3×, 4× fbelteDisse vises under 1× akselhastighet – subsynkrone topper er nøkkelindikatoren.
  • Feiljustering av belte: Forhøyet aksial vibrasjon ved 1× og 2× akselhastighet. Ligner på akselfeiljustering, men begrenset til remdrevne maskiner.
  • Feil spenning: Høy 1× vibrasjon som endres dramatisk med justering av remstrammingen. For stramme remmer øker lagerbelastningen; løse remmer forårsaker slask og frekvenstopper i remmen.
  • Resonans: Beltets egenfrekvens (beltets "flagrer") kan eksiteres hvis beltets spennresonans sammenfaller med driftshastigheten. Synlig som en bred topp ved beltets egenfrekvens.
Remdriftsdefekt — subsynkrone topper ved remfrekvens og harmoniske (under 1× akselhastighet ved 25 Hz).

Handling: Sjekk reimens tilstand, stramming og remskivejustering. Skift ut slitte remmer. Ved tilbakevendende problemer, kontroller remskivejusteringen med et laserverktøy eller en linjal.

Feil 8: Pumpekavitation

Forårsake: Dampbobler dannes og kollapser voldsomt når det lokale trykket faller under væskens damptrykk – vanligvis ved pumpens sugepunkt. Hvert boblekollaps skaper et mikrostøt. Tusenvis av kollapser per sekund genererer en karakteristisk bredbåndsstøy.

Spektral signatur

  • Bredbånds høyfrekvent energi: I motsetning til mekaniske feil (som produserer diskrete topper), genererer kavitasjon et forhøyet støygulv over et bredt frekvensområde, vanligvis over 2–5 kHz. Spekteret ser ut som en "pukkel" eller et forhøyet platå i stedet for skarpe topper.
  • Tilfeldig, ikke-periodisk: Ingen harmoniske svingninger, ingen sammenheng med akselhastigheten. Lyden høres ut som "grus" eller "knitring" – hørbar selv uten instrumenter.
  • Lavfrekvente effekter: Alvorlig kavitasjon kan også forårsake ustabilitet ved 1× og bredbånds lavfrekvent støy fra strømningsturbulens.
Pumpekavitation – bredbånds høyfrekvent støy (hevet gulv over 200 Hz). Ingen diskrete topper – i kontrast til lagerdefekter som viser spesifikke frekvenser.

Handling: Øk sugetrykket (senk pumpen, åpne sugeventilen, reduser tap i sugerøret). Kontroller NPSHtilgjengelig vs. NPSHpåkrevd. Reduser pumpehastigheten hvis mulig. Kavitasjon forårsaker rask erosjonsskade – ikke ignorer.

Feil 9: Oljevirvel og oljepisk (tapplager)

Forårsake: Væskefilminstabilitet i glidlejer (hylselagre). Oljefilmkilen tvinger akselen til å gå i bane innenfor lagerklaringen med en subsynkron frekvens. Dette er forskjellig fra defekter i rulleelementlager og forekommer bare i glidelagre/glidlejer.

Oljevirvel

  • Hyppighet: Omtrent 0,42× til 0,48× akselhastighet (ofte sitert som ~0,43×). Dette er en subsynkron topp som sporer akselhastigheten – hvis turtallet øker, øker virvelfrekvensen proporsjonalt.
  • Spektrum: En enkelt topp på ~0,43× som forskyves med hastigheten. Amplituden kan være moderat.
  • Betingelse: Forløper til oljepisking. Vanligvis ikke umiddelbart ødeleggende, men indikerer ustabilitet.

Oljepisk

  • Hyppighet: Låses på rotorens første naturlig frekvens (kritisk hastighet). I motsetning til virvelmotoren sporer den IKKE akselhastigheten – frekvensen forblir konstant når turtallet endres.
  • Spektrum: Stor subsynkron topp ved rotorens første kritiske hastighet. Amplituden kan være svært høy – destruktiv.
  • Betingelse: Farlig. Umiddelbar handling kreves. Kan føre til at lagrene stryker og akselen skades.
Oljevirvel – subsynkron topp ved ~0,43× akselhastighet (≈ 10,7 Hz for 1500 o/min). Forskjellig fra 0,5× løshet.
⚠️ Oljevirvel vs. løshet – hvordan skille

Begge produserer subsynkrone topper, men: Oljevirvel er på ~0,43× (ikke akkurat 0,5×) og følger med fart. Løshet produserer topper ved nøyaktig 0,5×, 1,5×, 2,5× og følger ikke hastigheten (holder seg på faste brøker av 1×). Oljevirvel forekommer bare i lagringer/hylselagre – hvis maskinen har rullelagre, kan det ikke være oljevirvel.

Handling: For oljevirvel: sjekk lagerklaring, oljeviskositet og belastning. Øk lagerbelastningen eller endre oljeviskositeten. For oljevirvel: reduser hastigheten umiddelbart under den kritiske terskelen. Kontakt en spesialist på rotordynamikk.

ISO 10816 Vibrasjonsalvorlighet – komplett klassifiseringstabell

ISO 10816 (erstattet av ISO 20816, men fortsatt mye referert) definerer vibrasjonsalvorlighetssoner for fire maskinklasser. Vibrasjon måles som hastighet i mm/s RMS på lagerhus. Tabellen nedenfor viser alle sonegrenser for alle fire klasser – bruk den som en hurtigreferanse når du evaluerer målinger.

📋 ISO 10816-3 Vibrasjonsalvorlighetssoner — Alle maskinklasser (mm/s RMS)
Maskinklasse Sone A
Bra
Sone B
Akseptabel
Sone C
Varsle
Sone D
Fare
Klasse I
Små maskiner ≤ 15 kW
(pumper, vifter, kompressorer)
≤ 0,71 0,71–1,8 1,8–4,5 > 4.5
Klasse II
Mellomstore maskiner 15–75 kW
(uten spesielt grunnlag)
≤ 1,8 1,8–4,5 4,5–11,2 > 11,2
Klasse III
Store maskiner > 75 kW
(stivt fundament)
≤ 2,8 2,8–7,1 7.1–18 > 18
Klasse IV
Store maskiner > 75 kW
(fleksibelt fundament, f.eks. stålramme)
≤ 4,5 4,5–11,2 11.2–28 > 28
📌 Slik bruker du denne tabellen

Trinn 1: Bestem maskinklassen din etter effekt og fundamenttype.
Trinn 2: Mål den totale vibrasjonshastigheten (mm/s RMS) på hvert lagerhus i radial retning.
Trinn 3: Finn sonen. Sone A = nylig bestilt eller utmerket. Sone B = ubegrenset langtidsdrift. Sone C = kun akseptabelt i begrensede perioder — planlagt vedlikehold. Sone D = skade oppstår — stopp maskinen så snart som mulig.

Huske: Trender er viktigere enn absolutte verdier. En maskin som kjører på 3,0 mm/s (sone B for klasse II) som tidligere var på 1,5 mm/s, har doblet seg – undersøk årsaken selv om den fortsatt er "akseptabel". Balanset-1As vibrometermodus (F5) viser totalhastighet V1s for umiddelbar sonevurdering.

⚠️ ISO 10816 vs. ISO 20816

ISO 10816 ble formelt erstattet av ISO 20816 (publisert 2016–2022). Sonegrensene forblir like for de fleste maskintyper, men ISO 20816 legger til evalueringskriterier for forskyvning og utvider maskinspesifikke deler. I praksis er ISO 10816-verdier fortsatt bransjestandardreferansen. Både Balanset-1A og de fleste industrielle vibrasjonsprogrammer bruker fortsatt ISO 10816-soner.

Fra måling til overvåking

Trendanalyse

Et enkelt spektrum er et øyeblikksbilde. Kraften i vibrasjonsanalyse er trendanalyse – sporing av endringer over tid.

  • Lag en grunnlinje: Mål nytt eller utstyr som du vet er i orden. Lagre spektre.
  • Etabler intervaller: Kritisk: ukentlig. Standard: månedlig. Hjelpe: kvartalsvis.
  • Sørg for repeterbarhet: Samme punkter, samme retninger, samme driftsforhold.
  • Spor endringer: En 2 ganger økning fra baseline er signifikant selv om man er i ISO-sone A.

Beslutningsalgoritme

  1. Skaff deg et kvalitetsspektrum (F8-diagrammer, radial + aksial).
  2. Identifiser den høyeste toppen – dette er det dominerende problemet.
  3. Samsvar med feiltype:
    • 1× dominerer → Ubalanse → Balansering med Balanset-1A.
    • 2× dominerer + høy aksial → Feiljustering → Juster akslene på nytt.
    • Mange harmoniske → Løshet → Inspiser og stram til.
    • Ikke-synkrone topper → Lager → Planlegg utskifting.
    • GMF + sidebånd → Gir → Sjekk olje, kontroller girkassen.
  4. Fiks den dominerende feilen først – sekundære symptomer forsvinner ofte.

← Tilbake til ordlisteindeksen