Lineært krafteksitert modell — én frihetsgrad
Kontroll av kraftoverføring for roterende ubalanse (SDOF)
Beregn toppverdi for 1×-eksitasjonskraft, stasjonær forskyvning og overført støttekraft for én dokumentert ekvivalent masse-fjær-demper-modus.
SDOF-resultat for toppamplitude
Implementert stasjonær modell
ω=2πn/60 ; F₀=Uω²
ωₙ=√(K/m) ; r=ω/ωₙ ; ζ=c/(2mωₙ)
D=√[(1−r²)²+(2ζr)²]
X=(F₀/K)/D
TF=√[1+(2ζr)²]/D ; FT=F₀TF
m er den kombinerte deltagende massen i kg, K er den ekvivalente stivheten i N/m, U er konvertert fra g·mm til kg·m med 10⁻⁶, n er rpm, ω og ωₙ er rad/s, X er toppamplituden for forskyvning i meter, og F₀ og FT er toppamplituder for kraft i newton. Kraftreduksjon er (1−TF)×100%; en negativ verdi betyr eksplisitt forsterkning.
Kilde og dimensjonskontroll
MIT OpenCourseWare, Rotating Imbalance utleder de harmoniske kraftkomponentene med amplituden meω². MIT OpenCourseWare, Vibration Isolation utleder SDOF-svaret ved krafteksitasjon og forholdet for overført kraft. Enhetskontroll: F₀=(kg·m)/s²=N; F₀/K=N/(N/m)=m.
Tolkeringsbegrensninger
Resultatet er ikke en balanserings toleranse, en vibrasjonsnivå-verdi, et fundamentdesign eller en sikker/usiikker avgjørelse. Oppgi kun ekvivalent masse, stivhet, demping og ubalanse som er støttet av prosjektdata. Total fasekoherent U betyr den vektorekvivalente ubalansen som produserer den modellerte 1×-kraftkomponenten; urelaterte rotorers eller faser kan ikke bare legges sammen som skalarer. Topplutninger må ikke sammenlignes direkte med RMS- eller topp-til-topp-grenser.
Ideal udempet resonans
Når ζ=0 og r=1, er nevneren for stasjonær overføring null. Den ideelle lineære modellen har ingen endelig harmonisk stasjonær respons. Kalkulatoren rapporterer denne singulariteten eksplisitt; reelle systemer krever målt/modellert demping og transientanalyse nær resonans.
